| dc.description.abstract | Avhandlingen om harejakt med langbeint hund er basert på feltarbeid blant bygdejegere i en lokal jeger- og fiskerforening på Østlandet. Jeg tilbrakte også mye tid i skogen sammen med elgjegere, fuglejegere og rådyrjegere. Etter feltarbeidet valgte jeg likevel å vie harejakta særskilt oppmerksomhet. Det skyldes at harejegerne formulerte seg og handlet på måter som virket fremmed og nærmest mystisk. Tittelen på avhandlingen gjenspeiler nettopp forsøket på å avdekke hvorfor harejegerne sa og gjorde ting som brøt fundamentalt med egne jakterfaringer og forestillinger om hva jakt dreier seg om.
Hvorfor signaliserer harejegerne at de ikke er opptatt av å skyte hare, og hvorfor prater de så ivrig om losen og tilbringer så mye tid ved bålet? Dette var spørsmål jeg ikke klarte å gi slipp på. Spørsmålene gjenspeiler hva harejegerne virket opptatt av å signalisere til meg. Samtidig representerer de fremtredende kollektive harejaktsymboler som jeg vier spesiell oppmerksomhet: losen, et sett av uskrevne regler og kaffevarmen. I tillegg reflekterer de mitt ønske om å avdekke motiverende krefter som ligger til grunn for harejegernes retorikk og atferd.
I samhandling med harejegerne ble det åpenbart at noe ved harejegernes kulturfellesskap la sterke språklige og normative føringer på den enkeltes selvpresentasjon og selvforståelse. For å avdekke motiverende krefter bak harejegernes uttalte holdninger og handlinger, har jeg kombinert et analytisk fokus på kulturelle modellers motivasjonskraft med en kulturhistorisk tilnærming. Inspirert av Bradd Shores Culture in Mind , identifiserer og analyserer jeg en rekke konvensjonelle holdninger, utsagn, handlinger og institusjonaliserte praksiser som kulturelle modeller/skjemaer. En grunnleggende antagelse er at slike kulturelle modeller, som internaliserte kognitive skjemaer og eksterne sosiale artefakter, har motiverende kraft. Samtidig skuer jeg tilbake i fortiden for å belyse overordnede prosesser bak disse kulturelle modellenes motivasjonskraft. Jeg ser nyere og eldre harejaktlitteratur i et kulturhistorisk klasseperspektiv. Jonas Frykmans og Orvar Löfgrens Det kultiverte mennesket , Emma Thorsens Hund og Brit Berggreens Da kulturen kom til Norge representerer sentrale analytiske inspirasjonskilder i denne sammenheng.
Forsøket på å kombinere kulturell modellteori og kulturhistorie henger også sammen med en ambisjon om å fremheve sammenhenger mellom det kollektive og det private. Fokuset på koblinger mellom struktur og individ innebærer at jeg ser den enkelte jegers uttalte holdninger og ikke-språklige handlinger i lys av ulike diskurser og dominante harejaktnarrativer. Denne tilnærmingen gjenspeiles også i min symbolanalyse, samt i følgende problemstilling: I hvilken grad synliggjøres høyst konvensjonelle harejaktmodeller i harejegernes språk og annen atferd? Problemstillingen reflekterer også en interesse for forholdet mellom uttalte holdninger (retorikk) og ikke-språklige handlinger. En annen overordnet målsetning har vært å avdekke kulturelle mønstre , samtidig som jeg prøver å unngå rigide strukturalistiske generaliseringer. Jeg forsøker derfor gjennom detaljerte etnografiske beskrivelser å gjøre rede for ulike former for konkurranse, variasjon og endringer i det kulturelle mønsteret. Min personsentrerte etnografi fremhever også idiosynkratiske erfaringer og årsaksforklaringer, individuell ambivalens, manipulasjon, internaliseringsgrad og modifikasjon. Ved å kombinere individsentrert etnografi med en kulturhistorisk analyse av jaktlitteratur, belyser jeg harejakta som et dynamisk og prosessuelt sosiokulturelt fenomen. Min prosessorienterte tilnærming, samt mitt sterke fokus på forholdet mellom fremtredende kulturelle modeller og individuell variasjon, synliggjøres også i mitt innspill til antropomorfismedebatten. | nor |