Kjønn i lek : et antropologisk studie av cubanske barn

Abstract

Avhandlingens utgangspunkt er et fire måneders langt feltarbeid i en barnehage utenfor Havanna på Cuba. Jeg følger Thornes (1993) konstruksjonistiske syn på kjønn; gutter og jenter er ikke forskjellige fordi de er født forskjellig, men fordi de er gjort forskjellig. Forskning på norske og svenske barn viser at man som jente eller gutt blir fratatt muligheten til å lære visse egenskaper. I ”Amigo” på Cuba ser jeg ikke dette klare skillet mellom guttenes og jentenes egenskaper. De største forskjellene på gutter og jenter i ”Amigo” er klærne de går i. En annen stor forskjell er hvem de leker med; gutter leker oftest med gutter, og jenter oftest med jenter. Alder spiller en like stor rolle som kjønn når barn velger lekekamerater i ”Amigo”. Avhandlingen ser også på forholdet mellom de ansatte og barna i ”Amigo”. Det finnes relasjoner mellom de voksne og barna uten særlig makt, men det finnes også relasjoner der makt utøves av de voksne over barna. Det som skiller seg særlig fra norske barnehager i de voksnes maktutøvelse var at guttene hver dag måtte sitte stille rundt et bord. Barna i ”Amigo” utfordrer det mange kan se på som mangelen av leketøy ved å være fantasifulle. Det finnes få ”kjønnede” leketøy som biler og dukker i ”Amigo”, det er som oftest shampoflasker som er utgangspunktet for lek. Guttene og jentene der leker derfor mer likt enn gutter og jenter i Norge. Avhandlingen går også inn på maktforholdet innad i jente - og guttegruppene i ”Amigo”. Observasjonene mine viser at jentene har særlig en klar leder som utøver stor makt. Jentenes leder utøver makt ved hjelp av sin kapital i form av egenskaper. Hos guttene finner vi også ledere, men de utøver sin makt på en annen måte enn jentene. Guttelederne viser heller vei for sine tilhengere enn å befale som jentelederen gjør. Hvordan barna i ”Amigo” løser konflikter er også tema i avhandlingen. Mine observasjoner viser ikke stor forskjell fra norske barns konfliktløsning. Barna i ”Amigo” løste konflikter med å gi gaver, klemmer og med humor. Noe som skiller seg fra Norge er at barna i ”Amigo” kunne ta tilbake med samme mynt når de for eksempel ble slått av andre barn. Barna er klar over sitt kjønn og gir uttrykk for sin kjønnsidentitet gjennom bruk av klær og kropp. Jentene viser dette ved å omgjøre klærne til å kle seg som sexy kvinner. Guttene viser dette ved å vise fram musklene sine. De voksnes oppførsel viser også viktigheten av en vakker kropp på Cuba. Allerede som femåringer blir jentene pålagt et skjønnhetsideal; de burde være slanke. Avhandlingen viser at barna kategoriserer klart hva som er jente og gutt. Dette viser særlig jentene ved at det er guttene som er kjæresteemner. De voksne i barnehagen ser på rollelek som viktig for barnas forberedelse til voksenlivet.