Sykdom og behandling i et utvalg norske helsevirksomheter og det å hevde sin egen stemme som pasient

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i hvordan pasienter og personale forholder seg til hverandre på tre ulike enheter i et sykehus på Østlandet i Norge og i en klinikk i samme område som hører til i kategorien alternativ medisin. Metoden er deltakende observasjon gjennom tre måneder våren 2005. Oppgaven har et komparativt og systemkritisk, maktorientert aktørperspektiv og den er fenomenologisk og hermeneutisk i tilnærmingen. Jeg bruker rammeanalyse, kognitiv skjemateori og narrativanalyse som analytiske redskap. Problemstillingen jeg arbeider med er hvordan helserelaterte, naturvitenskapelige kunnskapstradisjoner, kroppsforståelse, organisering av helserelaterte virksomheter på mikro og makronivå og velferdsideologiske forhold virker inn på rolleforståelse, atferd, relasjoner og særlig maktforhold mellom mennesker i mitt utvalg. Under analysen fremtrer assymetriske maktrelasjoner mellom pasienter, behandlere og byråkrati og konsekvenser av disse. Jeg kontekstualiserer utvalget mitt i et historisk perspektiv hva gjelder samfunnsutvikling og naturvitenskapelig kunnskapsteori for undersøke hva som har ført til disse relasjonene.

Pasientene i utvalget fra sykehuset var i stor grad tause og avventende og hadde en ydmyk væremåte overfor leger spesielt, men også annet personale. Aktivitetene på sykehuset foregår i stor grad ut fra et standardprogram som bygger på bestemte målsettinger og klassifikasjonsmønster. Maktesløsheten hos pasienter ser ut til blant annet å ha forbindelse med diskursive begrensninger, kunnskapsmangel og organisatoriske forhold. Utvalget på alternativ medisin- klinikken viser tendenser i en annen retning i forhold til maktrelasjoner, organisering og mest en annen helsediskurs; en annen kroppsforståelse. Jeg legger spesielt vekt på den aktørstrategi jeg oppdaget at pasientene brukte når de ville hevde sin egen stemme.