"Du e min aller beste venn..." : samhandling og lek i et flerkulturelt skolemiljø

Abstract

Avhandlingen tar for seg samhandling og lek mellom innvandrerbarn og etnisk norske barn i et flerkulturelt skolemiljø i Norge. En av hovedproblemstillingene er hvilken betydning ulik kulturell bakgrunn har for barns lek og samhandling. Barna jeg ble kjent med møtte skolehverdagen med ulik sosial og etnisk bakgrunn og hadde ulike hverdagserfaringer og kunnskaper. Dette spennet i erfaringer og kunnskaper syntes i de fleste tilfellene ikke å ha betydning for samhandling og lek. På Solhøyden skole lekte nesten alle innvandrerbarna og de etnisk norske barna de samme lekene. Ofte lekte også innvandrerbarn og etnisk norske barn sammen. Fra et kognitivt antropologisk ståsted kan dette forstås som at innvandrerbarna har lært de samme kulturelle modellene for de samme lekene som de etnisk norske barna. Slik synes det ikke som ulik kulturell bakgrunn har en avgjørende betydning for samhandling og lek.

Kulturell bakgrunn synes derimot å ha betydning for hvilke barn som leker sammen. Flere studier er med på å underbygge ordtaket like barn leker best . Et viktig aspekt ved identitet er tilhørighet. Barn kan oppleve tilhørighet til andre gjennom å være like eller å ha noe til felles med andre barn. Denne følelsen av tilhørighet kan motivere barna til å være sammen. Men når innvandrerbarn og etnisk norske barn først har begynt å leke og er blitt venner, synes ikke kulturell bakgrunn å ha betydning. Det syntes som om barna opplevde hverandre som like eller forskjellig ut fra om de hadde liknende hverdagserfaringer og like interesser. Barn som har annerledes hverdagserfaringer enn de fleste barna, kan oppfattes som annerledes.

Mitt andre hovedfokus har vært å se på hvordan innvandrerbarna er integrert i det norske samfunnet. Innvandrerbarna deltok på forskjellige måter. De mekanismene som synes å ha stor betydning for integrasjon er språklig kompetanse, foreldres rolle i forhold til hvorvidt de gir barna muligheten til å delta på arenaer utenfor skolehverdagen. Hvordan lærerne arbeider for at barna skal være inkludert i et klassefellesskap har også betydning. Integrasjon er også avhengig av barna selv, i hvilken grad de er interessert i å tilegne seg kunnskap om den norske væremåten. Den viktigste av disse synes å være foreldrenes rolle. Foreldrene bestemmer om barna får muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, bursdager og andre aktiviteter utenom skolehverdagen.