Kulturelle modeller i en formell organisasjon

Abstract

Abstrakt: Denne avhandlingen analyserer ulike kulturelle modeller i en formell organisasjon. Den baserer seg på et feltarbeid som jeg utførte på Ullevål Universitetssykehus våren 2005. Feltarbeidet foregikk hovedsakelig på en føde- og barselavdeling. Den prøver å gripe hvordan sosiale aktører på den ene siden internaliserer konsekvenser av en helsepolitikk og samtidig hvordan de taler imot og yter motstand mot denne politikken. Jordmødre og barnepleiere sosialiseres i et omsorgsparadigme gjennom utdanningen sin, men når de skal ut å jobbe i spesialisthelsetjenesten møter de organisasjonens krav om effektivisering og rasjonalisering. Jeg benytter meg av systemteori (Bateson 1972) og kognitiv antropologi (Strauss & Quinn 1994,1997, D´andrade & Strauss 1992) for å beskrive kulturell kompleksitet og hvordan de ulike kulturelle modellene internaliseres i aktørene. Jeg har konstruert omsorgsmodellen (den ideelle representasjonen) og rasjonaliseringsmodellen. Jeg argumenterer for at disse modellene er konkurrerende fordi det er et misforhold mellom det de ansatte sier arbeidet deres bør bestå i, og det som de må forholde seg til i en reell behandlingssituasjon. For å kunne konstruere disse modellene har jeg studert språket og språklige metaforer de ansatte bruker om pasientene, og jeg skiller i denne sammenhengen mellom en ”modell av” og en ”modell for” handling (Geertz 1973). De ansatte opplever dilemmaer når de skal tilpasse omsorgsaktivitet i en instrumentell organisasjon. Dette fører ofte til frustrasjon blant de ansatte og misnøye blant pasientene som føler at de ansatte ikke har tid nok til hver enkelt pasient. En tredje modell som jeg har konstruert er den fagmedisinske modellen som anvendes i kommunikasjon og resonnering. Den genereres gjennom kommunikasjon mellom de ansatte og i daglige ritualer som vaktskifte og visitt. En siste analyse jeg har gjort på avdelingen er hvordan ulike jobbraksisser genererer ulike identiteter. Mens legene fungerer som nomader på senteret er jordmødrene og barnepleierne organisert rundt en til to avdelinger. På grunn av en del strukturelle misforhold skaper denne avdelingsidentiteten et slags ”skjebnefelleskap” hvor de som tilhører dette fellesskapet føler seg marginalisert i organisasjonen. Strukturelle misforhold har jeg blant annet studert gjennom hvordan teknologien er tilpasset en bestemt profesjonsgruppe; legene, og hvordan de ansatte opplever sitt forhold til den øverste ledelsen.