Abstract
Sammendrag
Med denne oppgaven vil jeg vise hvordan statlig politikk for inkludering og deltakelse kan komme til uttrykk i en lokal skolesetting. Slik mangfoldspolitikken formuleres i offentlige dokumenter, oppfordres alle norske borgere til å bidra til utformingen av et samfunn basert på toleranse og likeverdig deltakelse. Med utgangspunkt i feltarbeid på en grunnskole på Oslo Øst, ser jeg på hvordan skolens undervisningsmodell og språklinje påvirker barnas sosiale relasjoner, deltakelse og tilknytning til skolen. I oppgaven benytter jeg et utvidet skolebegrep, ettersom barna selv inkluderer skolefritidsordningen og diverse fritidsaktiviteter på kveldstid, når de snakker om skolen. Studien viser at deltakelse i aktiviteter utenom skoletiden får stor betydning for sosial posisjonering og deltakelse i skolehverdagen som helhet. Her spiller spesielt skolefritidsordningen en viktig rolle som arena for inkludering. Analysen av deltakelse i skolesammenheng knyttes opp mot en diskusjon om kulturell og sosial integrering som gjensidig avhengige prosesser. Samtidig viser jeg hvordan erfaringer og tilhørigheter til steder og mennesker utenom skolen og Norge underkommuniseres i skolesammenheng. Funnene knyttes opp mot ulike perspektiver innenfor migrasjonsforskning, som fungerer som premissleverandører for utforming av nasjoners integrerings- og kulturpolitikk. Språkopplæringsmodeller myntet på minoritetsspråklige elever i skolen er ikke verdinøytrale, men har sitt utspring i ulike kulturpolitiske retninger. Hver enkelt skole står i disse dager fritt til å prøve ut ulike modeller. I den sammenheng får modellenes faglige resultater stor oppmerksomhet, mens sosiale konsekvenser i og utenom klasseromsundervisningen problematiseres i mindre grad.