Det betydelige og det ubetydelige : etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere

Abstract

Denne oppgaven handler om enslige mindreårige asylsøkere, mellom femten og atten år, som bor i et asylmottak på Østlandet.

Motivasjonen for prosjektet var nysgjerrighet. Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne? Hvordan opplever disse unge menneskene den situasjonen de er i? Jeg bygger oppgaven på et teoretisk fundament, som vektlegger betydningen av kategorisering for menneskers måte å forholde seg til omverdenen. På bakgrunn av dette formulerte jeg følgende problemstillinger. Hvordan blir ungdommene på asylmottaket kategorisert av omgivelsene og hvilke egenskaper blir de tilskrevet? Hvordan kategoriserer de selv sine omgivelser og hvilke egenskaper tilskriver de menneskene i sine omgivelser? Hvordan påvirker disse gjensidige kategoriseringene ungdommenes liv? I løpet av et halvt år med feltarbeid i asylmottak har jeg samlet data, som jeg analyserer i oppgaven.

Jeg har kommet fram til flere konklusjoner: Konteksten, i form av det statlige regelverket og de sosiale rammene rundt mottaket, er av stor betydning for hvordan ungdommene kategoriserer sine omgivelser og for hvordan de opplever seg selv og sin rolle i det norske samfunnet. Et annet viktig poeng er at ungdommene i nesten alle sammenhenger først og fremst blir kategorisert, som enslige mindreårige asylsøkere. I andre rekke blir de kategorisert og tilskrevet egenskaper på bakgrunn av hvor i verden de kommer fra, for eksempel som kurder eller somalier. Det er stort sett bare i de aller nærmeste relasjonene, til eventuell familie eller mellom venner på mottaket, at ungdommene også tilskrives og tilskriver hverandre andre former for identitet.

Omverdenens oppfattelse av ungdommene er lite nyansert, personlige egenskaper blir oversett og kategorien, enslig mindreårig asylsøker blir i veldig mange situasjoner altoverskyggende. Til denne kategorien blir det assosiert visse egenskaper, som fører til at ungdommene på mottaket blir patologisert og stigmatisert. Disse oppfattelsene, som de blir møtt med av omgivelsene, har stor betydning for hvordan ungdommene opplever seg selv og for hvordan de opplever det norske samfunnet.