Borte bra - men hjemme best? : en studie av flukt,eksil og tilbakevending til Bosnia-Herccegovina med hovedtrekk på integreringens betydning for psykisk helse

Abstract

<p>Krigen i Bosnia-Hercegovina skapte store flyktningstrømmer. Gjennom kvinners livshistorier følger vi mine informanter gjennom flukt, eksil og tilbakevending. De er bosniske muslimer som ble utsatt for etnisk rensing. Sjokk og traumatiske opplevelser kan gi skader både på kropp og sjel. Mitt analytiske utgangspunkt er derfor et helseperspektiv med fokus på medisinsk antropologi, kriseteorier og en helhetlig innfallsvinkel når det gjelder forståelsen av traumatiserte flyktninger. Integreringens betydning for psykisk helse er et hovedfokus. For mine informanter var flukten en påtvunget og traumatisk opplevelse, allikevel kan de være aktører i visse situasjoner. De bør derfor ikke bare sees på som ofre, men også som overlevere med gode muligheter til å hjelpe seg selv hvis vi som mottakerland legger til rette for dette. </p> <p>Den passive venteromstilværelsen som mange opplever i eksil kan imidlertid forverre menneskers psykiske helse. Styrking av egenverd, selvfølelse og et godt nettverk er av avgjørende betydning for helingsprosessen. Vårt velferdssamfunn har hittil vist en manglende evne til å legge til rette for gode mestringsopplevelser og integrering. Ved hjelp av begrepet "otherness" viser jeg også til psykologiske prosesser som kan forklare noen av våre ambivalente følelser overfor "det fremmede".</p> <p> Tilbakevendingen er en svært komplisert prosess som kan føre til retraumatisering, noe jeg synliggjør gjennom begrepet "bevissthetsinvasjon". Vi hører om ulike aspekter ved det å vende hjem, som viser en svært kompleks virkelighet. Mye har endret seg i hjemlandet. Flere føler seg fremmedgjort på måter som er belastende og kan gi helseproblemer. Kvinner har fått en ny bevissthet rundt kjønnsroller og de lokale nettverkene er blitt svakere, noe som kan øke belastningen for mange. De globale nettverkene er derimot sterke. Destruktive krefter i samfunnet gjør at mange motsetter seg integrering på visse områder, men denne formen for fremmedgjøring kan sees på som en positiv kraft. Etter hvert har de fleste kompensert for de materielle tapene, men følelsesrommet er ikke lenger det samme. Mange har derfor nostalgiske følelser og ønsker seg tilbake til den tiden da alle kunne leve sammen. Nettopp ved å leve sammen med forskjellighetene og ambivalensen kan forsoningsarbeidet fremmes. </p>