Introduksjonsordningen, en ordning for alle?

Abstract

På bakgrunn av et feltarbeide i et introduksjonssenter for flyktninger og innvandrere på østlandet, har jeg sett hvordan helse har blitt ivaretatt i forhold til implementeringen av den nye introduksjonsloven. Studien kom hovedsakelig til å dreie seg om hvordan introduksjonssenteret kunne ses som et verktøy for å realisere instrumentelle mål, men som samtidig var en symbolsk konstruert verden. I samspillet mellom disse nivåene ble det generert handlinger som fikk noen konsekvenser som ikke var helt fremme i bevisstheten til de ansatte. Oversettelsesprosesser mellom Kommunal og regionaldepartementet, kommunen og introduksjonssenteret bidro til at introduksjonsloven endret karakter på sin vandring. Det interessante var hva kommunen så som muligheter og begrensninger ut fra hva departementet hadde vektlagt som lovpålagt og hva de hadde tillagt anbefalingene. Siden departementet hovedsakelig hadde plassert ivaretagelse av helsen til flyktninger og innvandrere i anbefalingene til lovteksten, førte det til en nedbygging av helsetilbudet i feltarbeidskommunen. Det at flyktninger og innvandreres helseproblemer ikke var synliggjort hverken i loven, kommunens langtidsplan eller i introduksjonssenterets styringsindikatorer, førte til at problemet var organisert bort ved å være språklig eliminert. Dette fikk relevans i forhold til avstanden mellom introduksjonssenterets arbeidsinstruks og primærkontaktenes nødvendige avklaringsarbeide i møte med deltakerne, noe som førte til at de ansatte arbeidet under forhold med motstridende interesser.</p> <p> Introduksjonslovens overordnede mål, å få mennesker hurtigst mulig i arbeide, forutsetter noe som ikke er der, f.eks. at alle har god helse . Denne måten å fortrenge relativt opplagte realiteter, som at enkelte ikke har god helse, kan knyttes til at disse behovene ikke ble ansett som vesentlige nok, og at de ikke kunne bli tatt hensyn til fordi det da ville bli for komplekst å implementere introduksjonsloven. Å unnlate å ta slike allmennmenneskelige hensyn med i planleggingen, resulterte til slutt i at enkelte deltakere som av forskjellige grunner ikke mestret en skolesituasjon, havnet akkurat der, i mangel på alternative tilbud.