Die mystic Boer : diskursiv endring av afrikanderidentitet

Abstract

Oppgaven omhandler diskursiv endring av afrikanderidentitet og om hvordan afrikandere konstruerer mening i en ny politisk virkelighet. Jeg forsøker her å vise mangfold og paradokser for å bryte ned en stereotypisk bilde av afrikandere. Feltarbeidet foregår i en studentby og informantene er høyt utdannede og materielt velstående. Denne hvite velstanden blir av mange tatt for gitt og danner utgangspunktet for hvordan de ser på andre raser. Jeg vil forsøke å vise at raseteorier og hvit velstand har historiske årsaker og at rasediskursen har endret seg over tid.</p> <p> Kapittel 2 viser at afrikanderne fortolker sin historie ut i fra bibelske myter og narrativer. Bibelen blir brukt til å rettferdiggjøre raseskille og nasjonalisme. Samtidig var det kampen mot britisk kolonistyre som utløste afrikandernasjonalismen. I Kapittel 3 vises det at diskurser om rase ble ikledd en vitenskapelig språkdrakt gjennom den antropologiske disiplinen volkekunde og at denne disiplinen hadde stor innflytelse på utformingen av apartheids politikk. Kapittel 4: Bydelene i Stellenbosch er planlagt etter apartheids ide om atskillelse av raser og bor fortsatt i separate bydeler. Det er store forskjeller i levestandard og utdanningsnivå blant rasene, med en hvit overklasse, farget middelklasse og en svart underklase. Hvite bruker i stor grad, fortsatt, rasistiske forklaringsmodeller noe som gjør at velstand fremstår som en egenskap ved hvite og fattigdom som en egenskap ved svarte. Hvite reiser sjelden til ikke-hvite bydeler, både fordi de ikke føler de har noe der å gjøre og fordi de frykter for voldelig kriminalitet. Dette fører til at møter mellom raser foregår på de hvites hjemmebane og er preget av asymmetriske maktforhold i de hvites favør. I kapittel 5 vises det at språket afrikaans er en kulturell fellesnevner med "rasen" fargede og at en diskursivt kan erstatte den rasemessig eksklusivt hvite termen afrikander med den språklig inkluderende termen afrikaanstalende, men at en synkende oppslutning om språksaken begrenser en slik diskursiv endring. Kapittel 6: Afrikandere har mistet sin politiske maktbase. Dette gjør at afrikandernes maktkilde har forflyttet seg fra politisk til økonomisk makt. De uttrykker seg derfor mer likt 'engelsktalende hvite' gjennom en liberal fremfor en nasjonalkonservativ diskurs. Kapittel 7: Kalvinsk kristendom har hatt stor betydning for afrikandernes konstruksjon av raser, men det er nå flere religiøse endringer på gang, både i sekulær og mer fundamentalistisk retning. Avslutning: Rasistisk diskurs er ikke lenger politisk korrekt derfor velger mange hvite å fremstille seg som individualister og overklasse fremfor afrikander og hvit, og at klasseposisjonen kamufleres gjennom kulturell kapital.