Drømmen om Palestina : flyktningidentitet og felleskap i Libanon

Abstract

De palestinske flyktningene i Libanon har vært i eksil siden 1948. Det som i begynnelsen ble antatt å være et midlertidig opphold, har fort til at dagens unge palestinere vokser opp som tredje og fjerde generasjon f1yktninger. Slik har også den Palestinske flyktningeidentiteten utviklet seg i eksil. Flykningleieren og alt den representerer, er det aspektet ved palestinsk flyktningidentitet som oppsummerer livet i eksil. Flyktningleiren fremstår i dag som et sterkt , fellesskap. Leiren fungerer som et lokalsamfunn, der palestinerne i stor grad bor side om side med familie, venner og mennesker fra landsbyene man flyktet fra. Det er i flyktningleirene de nye generasjonene palestinere vokser opp. Der har de sin familie og sosiale nettverk, og der lever de hva det betyr å være palestiner. Fordi de mangler rettigheter og er pålagt restriksjoner fra libanesiske myndigheter, blir familien et fast holdepunkt i livet der samhold og gjensidig støtte blir viktig.</p> <p> Palestinerne i Libanon tar med seg hjemlandet inn i livet i eksil ved å gjenskape fortiden i nåtiden. Ved å holde gamle palestinske tradisjoner ved like, holde historien levende og ta vare på den palestinske kulturen, blir hjemlandet Palestina noe nært man har med seg i hverdagen. Å utove palestinsk kultur blir en form for motstand, motstand i den form at man nekter å glemme hvem man er og hvor man kommer fra. Unge palestinerne ikke har egne erfaringer fra hjemlandet, men har likevel et nært og levende forhold til Palestina. Palestinerne i eksil påvirkes av situasjonen i hjemlandet, og det som skjer i Palestina oppleves av palestinerne i eksil som om det skjer med dem selv. Drømmen om Palestina handler om de palestinske flyktningenes tilknytning til hjemlandet, og et ønske om et bedre