Sanger fra bakenfor et slør : forestillinger om og erfaringer av kvinnelighet i rurale Rajastan

Abstract

Oppgaven diskuterer forestillinger og erfaringer av kvinnelighet blant høykastekvinner i rurale Rajastan i Nord-India. Analysen er basert på et fem måneder langt feltarbeid i en landsby kalt Bhawata. Generelt sett er kvinner i Nord-India strukturelt underordnet og relatert til rituell urenhet og forurensning. Kvinner har videre liten eller ingen formell makt i landsby og familie, og deres daglige liv er i stor grad begrenset til husholdssfæren. Den sosiale organisasjonen i landsbyen baseres på en patrilineær, hierarkisk familiestruktur, hvor kvinner er gjenstand for mangfoldige bevegelses og kommunikasjonsrestriksjoner. Etter giftemål flytter en kvinne til sin ektemanns landsby, hvor hun ikke tillates å vise sitt ansikt eller kommunisere med noen menn som er eldre enn sin ektemann. Kvinners posisjon i landsby og familie har dermed flerfoldige kroppslige uttrykk. Samtidig er kvinners spesielle livserfaringer med hensyn til livets marginale fenomener; livet og døden, av avgjørende betydning for meningskonstruksjonen omkring kjønn. Jeg bruker en fenomenologisk tilnærming for å forstå kvinners kjønnsidentitet, og hvordan denne kan sies å erfares kroppslig.

Jeg vil argumentere for at den dominerende ideologien i landsbyen, som slekts-og ekteskapsstrukturen bygger på, ikke fullt ut definerer forestillinger og erfaringer av det kvinnelige. Denne strukturen som konstruerer verdi omkring en renhet-og urenhetsakse, overstyres i flere sitasjoner av ulike handlingers og hendelsers lykkefremmende aspekter. I tråd med et slikt perspektiv forstås kvinner å ha gunstige evner, og affinale kvinner har et rituelt ansvar for familiens og husholdets velstand og kontinuitet gjennom sang og asketiske øvelser, til tross for deres tilknytning til rituell urenhet og forurensning.