"Expatriates på norsk" : en studie av norske kvinners konstruksjon av en meningsfull hverdag i Dubai

Abstract

Feltarbeidet til denne oppgaven ble utført på Den norske sjømannskirken i Dubai i tre perioder fra februar 2001 til april 2002. Dubai er en av de største byene i De forente arabiske emirater og et av regionens handelssentrum. Byen har en svært multietnisk befolkning hvor fremmedarbeidere, eller expatriates som de kalles lokalt, utgjør 75% av den totale befolkningen. Denne oppgaven handler om hvordan en gruppe norske kvinner, med Sjømannskirken i Dubai som sitt sosiale ankerpunkt, tilpasser seg livet som privilegerte migranter i en setting de opplever som svært fremmed. Jeg hevder at norskhet blir en viktig ledetråd for kvinnene i deres bearbeidelse av denne fremmedheten og at den heterogene sosiale settingen i Dubai skaper en utfordring til kvinnenes oppfatning av norskhet. Jeg hevder at fokuset på norskhet er basert på kvinnenes egne erfaringer kombinert med oppfordringer fra kirkemiljøet. Oppgaven er organisert rundt de fire nøkkelbegrepene (Ortner 1973); frirom , hjem . meningsfull hverdag og norskhet . Ved hjelp av disse begrepene forsøker jeg å illustrere hvordan kvinnene finner seg til rette i Dubai, hvordan de tenker om oppholdet i Dubai og hvordan de praktisk organiserer livene sine der. Frirommet blir et viktig analytisk begrep for å beskrive hvordan kvinnenes søken etter det kjente og trygge kommer til utrykk i kirkemiljøet. Det kjente og det trygge kobles til norskhet, og samhandling med andre nordmenn oppleves som uproblematisk. Hjemmet kan også tolkes som et frirom hvor kvinnene og deres familier føler seg trygge. Jeg har valgt å se på kvinnenes hjemmeinnredning som et prosjekt som både sysselsetter dem og som uttrykker deres norskhet. For å undersøke kvinnenes fokus på en meningsfull hverdag , tar jeg utgangspunkt i Berger og Luckmanns (1996) teorier om hverdagsrutiner som ordnende og trygghetsskapende prinsipper for menneskers liv. Jeg hevder at denne søken etter en meningsfull hverdag er et uttrykk for kvinnenes fokus på norskhet og en måte å skape distanse til andre kvinner i det internasjonale expatriatemiljøet. Gjennom fokus på en meningsfull hverdag og på norskhet , hevder jeg at kvinnene beholder synet på seg selv som vanlige norske kvinner , i en litt uvanlig setting.