| dc.description.abstract | Få måneder før mitt feltarbeid hadde en gruppe på 15 voksne og 12 barn overtatt prestegården i Hurdal på ca. 1000 mål etter flere forhandlingsrunder med kommunen. De skulle realisere planene om å etablere en større økologisk landsby, hvor de i framtiden så for seg femti eneboliger, felleshus, økologisk jordbruk og husdyrhold, egen barnehage og et fellesskap basert på verdier de mente manglet i storsamfunnet for øvrig. Hurdal kirke lå midt i deres område, og det samme gjorde prestens bolig og kontor. Våren 2003 hadde medlemmene bygget fire halmhus og to heltre-hus, som i tillegg til opprinnelig bygningsmasse fungerte som midlertidige
boliger fram til mer permanente bygg skulle oppføres.
Analysen av etableringsprosessen ses i forhold til det flere har betegnet som et særnorsk og -nordisk ideal om likhet. Likhet som "portvaktsbegrep" innebærer blant annet at samhandling preges av underkommunisering av ulikhet og en framheving av det som oppleves som fellestrekk. Norge har gjerne blitt betraktet som preget av homogenitet og selv når forskjeller gjør sitt inntog, har likhet blitt stående som et "kulturelt omdreiningspunkt" hos analytikere.
Medlemmene i økolandsbyen må sies å være en svært lite homogen gruppe, hvor utgangspunkt for medlemskap, motivasjon, eventuell ideologisk forankring og sosial situasjon varierte mye. I samhandling ble ikke differensiering søkt utjevnet, men heller verdsatt som del av et ideal om mangfold . Avhandlingen søker ikke å vise at et likhetsideal ikke gjelder i vår region, men snarere å eksemplifisere at det ikke nødvendigvis er allestedsnærværende. Videre blir det relevant å se på hva som kan
sies å utgjøre det samlende i medlemmenes fellesskap. Ideologisk enighet, samhold i en 'motbevegelse' og modernitetskritikk eller det å skape 'det gode liv' kunne være noen faktorer. Likevel er det storfamilien som skulle vise seg å være det som dannet grunnlaget i deres fellesskap.
I relasjon til sambygdinger og i politiske prosesser kunne et likhetsideal sies å gjøre seg gjeldende. De utfordringer, konflikter og den motstand medlemmene gjennomgikk, vektlegges i avhandlingen i tillegg til sosiale strategier, roller og håndtering av dynamikk mellom et ideal om individuell realisering og kollektivets forpliktelser.
Som del av en større bevegelse kan økolandsbyens etablering i Hurdal ses i lys av sosiokulturelle prosesser, hvor en økende pragmatisme lokalt er sammenfallende med tiltagende homogenisering på globalt plan. | nor |