Bilder av de andre , skygger av oss selv : en studie av Internasjonalt Kultursenter og Museums formidlingsvirksomhet

Abstract

Denne oppgaven handler om hvilke forestillinger eller bilder av ulike etniske og kulturelle minoriteter som blir presentert innenfor en såkalt flerkulturell formidlingsinstitusjon på Grønland i Oslo.

Flere teoretikere innen postkolonial museal teori har vist til et ambivalent spenningsforhold i forhold til det å presentere eller formidle de andre . Mens man på den ene siden kan finne tendenser i formidlingen som går i retning av en eksotiserende eller annerledesgjørende presentasjon, kan man på den andre siden se tendenser som går i retning av en normaliserende eller assimilerende form for presentasjon. Førstnevnte kan for eksempel gå ut på at man viser hvordan en velkjent praksis hos oss kan ha en omvendt form hos de andre . Normalisering går på sin side ut på at man belyser likheter, gjennom for eksempel å forklare de andres kulturelle annerledeshet ut i fra vår kultur. Disse formidlingsformene kan sies å befinne seg på hver sin side av en formidlingsakse, og kan delvis ses på som et resultat av museenes ekskludering av de andre i formidlingens planleggings- og dannelsesprosess. Begge formene innebærer at det er våre bilder av de andre som blir presentert, og i våre bilder ligger også forestillinger om oss selv enten man bruker oss som referanseramme til å gjøre de andre like eller ulike oss . I bildene av de andre , ligger altså skyggene av oss selv .

På grunn av minoriteters misnøye med hvordan (og av hvem) de har blitt presentert, har ikke bare museene blitt mer kritiske i forhold til sin egen museale praksis, men det har også blitt etablert en rekke nye museumsinstitusjoner, ofte med en alternativ eller ukonvensjonell praksis. De nye formidlingsinstitusjonene har ofte blitt opprettet av ildsjeler eller av representanter fra minoritetsgruppene selv. Internasjonalt Kultursenter og Museum er likeledes en nyere institusjon som blant annet har blitt opprettet på grunn av en misnøye med hvordan de andre har blitt presentert. I tillegg synes institusjonen å ha en alternativ eller ukonvensjonell formidlingspraksis.

I min oppgave har jeg vist at selv om IKM har blitt opprettet ut fra en slik misnøye, og selv om det er en relativt høy andel minoritetsrepresentanter med i dannelsen av formidlingen, så kan fremdeles skyggene av oss selv være tilstedeværende innenfor de bilder som blir presentert av de andre . Dette kan blant annet sies å henge sammen med institusjonens ønske om å rette formidlingen mot et majoritetspublikum for å påvirke holdninger, samt det at de andre ikke alltid har styrt formidlingen selv om de har vært tilstede.