Completely different but exactly the same : en studie av selvet med utgangspunkt i en gruppe kristne kinesere i en luthersk menighet i Taipei, Taiwan

Abstract

I denne avhandlingen søker jeg å problematisere gjeldende teoretiske og folkelige forestillinger om det kinesiske selvet. Mye tyder på at kineserne har fått den noe tvilsomme gleden å representere våre "alter ego" og dermed alt vi ikke er og vice versa. Både deres og våre ("vestlige") selv har på dette grunnlag ofte blitt beskrevet ved hjelp av essensialiserende dikotomier. Det vestlige individet blir sagt å være individualistisk/egosentrisk og dermed orientert mot det indre, mens det kinesiske blir sagt å være relasjonelt/sosiosentrisk og som en logisk konsekvens bortimot utelukkende orientert mot det ytre. Mange andre ikke-vestlige folk har blitt beskrevet i liknende termer. Mens teoretikere i høy grad har problematisert disse i nyere tid, har de essensialiserende forestillingene om kinesere som svært konforme og kollektivistiske blitt stående.

Jeg ønsker å gripe fatt i orientaliseringen (Said 1994) slik den gir seg uttrykk i disse portvaktbegrepene (essensialiseringene). Ved å gå imot de sterke føringene portvaktbegrepene legger på oss, vil jeg gjennom mitt empiriske materiale søke å vise at det også blant kinesere finnes rom for individualisme. Dette gjør det til tross for at den ofte må uttrykkes innenfor det kollektive domene, og selv om den til tider gir seg andre uttrykk enn den gjør i Vesten (og dermed lett blir "usynlig" for oss). De stadige brytningene mellom individet og det kollektive gir alle steder en rekke ulike konkrete utslag noe jeg i avhandlingen viser at de gjør på Taiwan, og som vi også daglig ser i vårt eget samfunn.

Jeg har gitt empirien mye plass i avhandlingen. Det å ha relativt mye bakgrunnsmateriale om livet som kristen på Taiwan har jeg anset som nødvendig for å få en grundig forståelse av disse personenes livssituasjon og deres ulike strategier. Individuelle strategier vil gjerne bli særlig nødvendige og tydelige når individet befinner seg i et dilemma som resultat av delte lojaliteter. Gjennom en rekke konfliktbeskrivelser har jeg prøvd å tydeliggjøre mine informanters ulike, individuelle og ofte kreative løsninger på forskjellige problemer.

Som teoretisk utgangspunkt har jeg funnet teoriene til Ewing (1990), Boehm (1989) og Shore (1996) svært gode for å fortolke mitt empiriske materiale. I følge dem er alles liv og dermed selvet preget av ambivalens og inkonsistens. Jeg mener å kunne se at nettopp spenningen mellom individet og det kollektive underbygges av store deler av disse teoretikernes analytiske modeller. Jeg anvender også Goffmans (1992) modeller for sosial samhandling. Disse hovedmodellene er alle personsentrerte, og jeg har brukt dem for å bedre min forståelse for informantene som personer, i hovedsak ved hjelp av deres observerte handlinger (inkludert tale). I tillegg har jeg også benyttet meg av mer komparative modeller, utarbeidet av Arthur Kleinman og Francis L.K. Hsu blant andre. Jeg har tatt for meg teori om kinesere som kan sies å gå imot de ovenfornevnte stereotypene selv om det meste av denne ut fra det jeg vet ikke har blitt brukt til dette tidligere. Blant annet har jeg vist til at de fleste kinesiske samfunn er svært konkurranse- og markeds-orienterte, at kinesere flest kan sies å ha en pragmatisk tilnærming til tilværelsen, og at deres konformitet ofte er av svært overfladisk karakter. Den utbredte forestillingen om at kinesere flest har levd, og fortsatt lever, i storfamilier blir også problematisert, samtidig som det åpnes for at kristendommen fungerer som en motstandsform for mange kristne taiwanesere.