Myter og mangfold : en studie av turgåing og turgåere på selvbetjente hytter i norske fjell

Abstract

Denne oppgaven handler om turgåing og turgåere hovedsakelig ved en selvbetjent turisthytte i Gausdal Vestfjell, men også med empiri fra selvbetjente hytter i andre fjellstrøk i Norge.

Tradisjonen med turgåing har etablert seg på bakgrunn av en rekke nasjonale og internasjonale prosesser opp gjennom historien. Den har fått sin egen kanon gjennom et omfattende arbeid med å skape en bevissthet omkring tradisjonens plass i det norske samfunnet. En elite av kunnskapsrike og ressurssterke samfunnsborgere har satt sitt preg på hvordan tradisjonen opprettes og reproduseres. Et historisk tilbakeblikk viser hvilke prosesser som legger grunnlaget for etableringen av friluftslivstradisjonen i sin helhet. Jeg ser på hvordan Den Norske Turistforening, som langt på vei representerer tradisjonen, benytter seg av ulike retoriske virkemidler i kampen for å ivareta enheten, eller homogeniteten i det tradisjonelle innholdet, og samtidig legger føringer for hvordan denne tradisjonen skal manifesteres i praksis.

Der jeg finner at homogenitet kjennetegner tradisjonen, finner jeg at turgåere representerer et mangfold i hvordan de forvalter denne tradisjonen i praksis. Gjennom å være vitne til sosiale samhandlinger på hyttene, har jeg registrert hvordan mangfoldet i praksisene later til å være styrt og strukturert av ulike distingverende prinsipper. Disse prinsippene kan være ulike egenskaper og disposisjoner turgåere er i besittelse av, og som skiller dem fra hverandre. Jeg forsøker ut ifra dette å diskutere hvorvidt de ulike praksisene konkurrerer om autoriteten til å definere den "riktige" praksisen, og hvorvidt denne "riktige" måten er knyttet opp imot det eliten forsøker å holde som selve budskapet og essensen i tradisjonen med turgåing.