| dc.description.abstract | Religion i det moderne kan sees som dynamisk og flytende. Ut i fra et feltarbeid i den protestantiske kirken Seattle Vineyard i USA analyseres tro og religion i det moderne. I avhandlingen introduseres begrepet "opplevelsesnær tro", et begrep som tar utgangspunkt i menneskers søken etter tillit til en guddom med basis i opplevelser, erfaring, relasjon og manifestasjoner. Manifestasjonene kan sees som "personlige symboler" (Obeyesekere) eller som "tegn", og i avhandlingen utledes forholdet mellom personlig og offentlig religion (private and public religion - Wuthnow) og personlige og offentlige symboler (Obeyesekere).
I avhandlingen argumenterer jeg for at evangeliske kristne (ihvertfall i dette fellesskapet) ikke blir stående på utsiden av det moderne (som bl.a. historikeren George Marsden hevder), men er dypt involvert i refleksjon, tvil, ambivalens og andre kjennetegn ved det moderne. Postmodernisme bringes inn som et emisk begrep, som sier en del om aktørenes holdninger og selvbilde, og gir aktørenes beskrivelse av verden utenfor kirken. Deres tolkninger og strategier i forhold til det de begrepsfester som postmodernisme legger føringer på deres holdninger og handlinger. Empirien er hentet fra Seattle, mens analysen henter inspirasjon fra Anthony Giddens, Zygmunt Bauman og Peter Berger.
Åpenhet og vilje til å integrere nye former og erfaringer preger medlemmene i Seattle Vineyard. Denne viljen til å inkludere og nytolke kan sees som improvisasjon (Bateson, Mary Catherine), og de fleste medlemmer i kirken kan sees som teologer som "setter sammen" en tro de kan være komfortable med. I det en aktør påvirker sine omgivelser med sin nye forståelse eller handlemåte kan hun eller han sees som en innovatør.
Religion kan sees som troens institusjonalisering, og med en slik tolkning som utgangspunkt ønsker jeg å se på religionsbygging. Individers tro kan utfordres eller oppmuntres av medaktørenes tro. I avhandlingen vil jeg presentere en situasjon der trosuttalelser kan virke truende på den andre part. Dette må møtes, og problemløsningen har jeg begrepsfestet som trosforhandlinger.
Aktørene kommer ikke alltid til enighet gjennom trosforhandlinger eller ved å tilpasse seg hverandre. I avhandlingen vil jeg bringe inn et eksempel på en konflikt der aktørenes opplevelsesnære tro hadde betydning i forhold til at konflikten ble fastlåst. Jeg ser konflikten i lys av konklusjoner trukket av antropologen I. M. Lewis. Konflikten ble forsøkt løst ved terapi og rådgivning, og jeg forsøker å vise hvordan pastorene på denne måten bekrefter en tankegang som i følge Giddens og Bauman er rådende i det moderne, nemlig tilliten til at eksperter og terapi kan løse konflikter. Avslutningsvis diskuterer jeg hvordan aktørene forholder seg til religion. Jeg argumenterer for at aktørene opererer med en monistisk holisme (Berkaak) i forhold til felleskapsdannelse, mens de opererer med en dualistisk holisme i det trosmessige. Villigheten til å leve i spenning diskuteres ut i fra Peter Berger, mens jeg henter inn empiri fra markedsføring (Marianne Lien) for å hentyde hvordan kirken må forholde seg til det sosiologer kaller "en åndelig markedsplass" (Spiritual Marketplace - Wade Clark Roof).
Metodisk diskuterer jeg nærhet til feltet. Ut i fra artikler av Kirin Narayan og Jone Salomonsen argumenterer jeg for en veksling mellom nærhet og avstand i feltarbeidet. Jeg diskuterer også bruk av begreper som "tro" og "religion" i en antropologisk analyse.
Problemstillingen kan sies å være: Hvordan arter tro og religion seg i et fellesskap der de fleste av aktørene er dypt involvert i det moderne samfunn de er omgitt av? | nor |