| dc.description.abstract | Oppgavens første del tar for seg rus generelt, og i et tverrkulturelt og historisk perspektiv, samt belyser metoden (deltagende observasjon) og noen teoretiske hovedbegreper. I oppgavens andre del integreres og analyseres gradvis empiriske data innhentet under et halvt års feltarbeid blant rusmisbrukere. Noen former for rusbruk i norsk samtid, tolkes blant annet ved å ta utgangspunkt i teori om "renhet" og "urenhet" og om hvordan det skapes "strukturell orden" i det kulturelle meningsunivers.
Med utgangspunkt i hvilke tvetydige betydninger rus generelt kan ha, setter oppgaven søkelys på de typer avvik rusmisbrukere, og da særlig de narkomane, representerer i norsk samtid. Forholdet mellom "kultur" og "ruskultur" utgjør en vesentlig del av oppgavens perspektiv, og her flyttes "problematisk rusbruk" fra å være et mer eller mindre perifert fenomen i samfunnet, til en sentral og velkjent form for avvik. Ved å se "avvik" og "normalitet" i sammenheng, brukes den stigmatiserte rollen som narkoman som en "indikator" til å analysere noen spesifikke kulturelle trekk.
Oppgaven er basert på feltarbeid utført i et rusmiljø, på og i tilknytning til en "kafé" for rusmisbrukere. Kaféen er et privat initiert tiltak, som i dag er drevet av "Arbeidernes Edruskapsforbund". Ved å hente empiri fra dette stedet og deler av rusmiljøet rundt kaféen, har det vært mulig å kontekstualisere deler av disse rusmisbrukernes liv som aktive misbrukere. De fleste av dem har lange ruskarrierer bak seg, og karakteriseres (både av seg selv og andre) som "tunge misbrukere". Ved hjelp av overveiende kvalitativ metode og vektlegging av samhandlingsdata, beskriver teksten rusmisbrukere og deres innbyrdes relasjoner, og deres relasjoner til noen andre grupper i samfunnet, deriblant ansatte i helse- og sosialsektoren og de frivillige ved denne kaféen.
Kaféen for rusmisbrukere som jeg beskriver har lange tradisjoner, og er drevet på frivillig basis, dvs. de betaler ikke lønn til sine medarbeiderne. Tiltaket faller innenfor det som kalles "skadereduksjon" og har primært som målsetning å bedre rusmisbrukernes helse og livskvalitet. Utover dette fungerer stedet som sosial arena både for rusmisbrukerne og de frivillige medarbeiderne. Selv om stedet får noe kommunal støtte til mat og lokaler, står de relativt selvstendig i spørsmål som angår driften av stedet og ideologier knyttet til rusmisbruk. | nor |