Abstract
Basert på feltarbeid har jeg studert planlagt endring i en norsk organisasjon. Mine spørsmål dreier seg først og fremst om hva slags forhold det er mellom ledelse og medarbeider, og hvordan man best kan beskrive og forstå de konflikter som oppstår i dette samspillet. Jeg fokuserer på én bestemt endringsprosess, hvor målet var definert som effektivitet, og midlet for å oppnå målet var omorganisering. Jeg tar også for meg forskjellige organisasjonsmodeller som ble innført i bedriften, samt det begrepsapparatet de ansatte måtte forholde seg til. Sentrale analytiske begreper er makt, tillit og ansvar. Disse diskuteres opp mot andre antropologiske teorier.
Det viste seg at ledelsen og medarbeiderne levde i to motstridende moralske systemer. De hadde forskjellige forutsetninger for handling, og tolket hendelser på en ulik måte. Effektivitet og endring for konsernledelsen var et nødvendig gode. For medarbeiderne hadde det blitt et negativt ladet symbol som stod for vanskelige tider. Ved å fokusere på individuelle handlingsaspekt ved organisasjonsliv, har jeg undersøkt om de ytre betingelser for handling virker tilbake på og legger grunnlag for nye handlingsmønstre. Jeg kom frem til at det foregikk en gjensidig påvirkning i form av det jeg kaller "feedbacksekvenser". Disse peker i retning av at systemets handlinger ble intensivert med det resultat at det forandret seg. Dette fikk konsekvenser i form av motstand på noen områder, og tilpasning på andre. De organisasjonsmessige handlingene som ble iverksatt fikk med andre ord en dobbeltkonsekvens. Sekvensene bestod av både positiv og negativ feedback. Den positive sekvensen er karakterisert ved økonomisk innsparing, og kan betegnes som endring. Den negative sekvensen handler om motstand mot endringer, og den førte til at ledelsens planer om effektivisering ikke fikk det utfallet som planlagt. Omorganiseringsprosessen som hadde effektivitet som mål fikk med andre ord uønskede konsekvenser, som ledelsen ikke kalkulerte med.