Kroppen i forestillingen og forestillinger om kroppen : et studie av likheter og forskjeller i en flerkulturell teateroppsetning

Abstract

I en kultur som i stadig økende grad kan kalles global har jeg gått inn i en flerkulturell teateroppsetning på Torshovteateret i Oslo, og sett på hvordan skuespillerne konstruerer mening i prosessen fram mot en ferdig teaterforestilling. Tradisjonelt assosieres teateret med nasjonal kulturproduksjon og reproduksjon, men i denne sammenhengen blir teateret også en arena for forhandling av kulturell identitet og tilhørighet. Jeg har valgt teateroppsettningens to måneder lange prøveperiode som en inngang til å utforske hvordan skuespillerne skaper mening; (i) mellom likheter og forskjeller. Skuespillerne konstruerer en kulturell identitet blant annet gjennom å definere seg selv med utgangspunkt i likheter og ulikheter med den andre. Gjennom å betrakte relasjonene mellom skuespillerne i forhold til begrepsparene subjekt og objekt eller oss og de andre, har jeg utforsket likheter og forskjeller blant skuespillerne, slik de kommer til syne i ønsket om å kommunisere på tvers av kulturelle og geografiske grenser.

(ii) mellom kropp og språk. Jeg beskriver forhandlingen av en kulturell identitet slik den er knyttet til en kropp i bevegelse. Gjennom et forsøk på å begrepsfeste den usynlige oversettelsen mellom den dramatiske teksten og skuespillerens utførelse av denne, vil jeg vise hvordan mening er kroppsliggjort (embodied).

og (iii) mellom det daglidagse og fiksjonen. Under prøveperioden formes identiteter også i relasjonen mellom en individuell og en felles fantasi. Skuespillernes arbeid med å utforme en estetisk praksis setter spørsmålstegn ved forholdet mellom det dagligdagse og fiksjonen.

Med et fokus på forholdet mellom likheter og forskjeller, kropp og språk og det dagligdagse og fiksjonen, plasserer jeg meg innenfor klassiske antropologiske dikotomier. Ved å vise til meningskonstruksjonens tvetydighet, en form for både-og tenkning hvor delene aldri kan reduseres til hverandre, håper jeg likevel å overskride disse. Dynamikken i mellomrommet åpner for det som er nyskapende, som ikke er stillestående, men alltid i bevegelse.