| dc.description.abstract | Oppgaven bygger først og fremst på antropologisk faglitteratur, historisk litteratur om diplomat samt deltagende observasjon som rådgiver i Plan- og Evalueringsenheten, Utenriksdepartementet (UD), september 1997-desember 1998. Målsetningen er å forstå diplomati som historisk tilsynekommende og som kroppsliggjort sosial praksis. Kapitel en er en faghistorisk gjennomgang. Det argumenteres for at staten i weberiansk betydning har hatt en perifer plass i antropologien. Kapitel to forsøker på genealogisk vis å vise hvorledes stater har utviklet et samhandlingsmodus annet enn krig - et sett av sosiale praksiser av en slik kompleksitet og med en slik regularitet at de til sammen kan kalles en diplomatisk kultur. Kapitel tre viste hvorledes en ny agens - en suveren norsk stat - i 1905 kom frem i skjæringspunktet mellom det man kan kalle samfunnet av stater på den ene siden, og det norske sivile samfunn på den annen. Som potensiell bærer av en diplomatisk kultur, måtte norsk UD gjennom en diplomatisk sosialiseringsprosess. Som innleiret i det norske sivile samfunn, måtte det skape anerkjennelse fra samfunnet for at det skulle tjene som en viktig del av samfunnets egen grenseflate mot omverdenen. De dilemmaene som dermed oppstår, vil i prinsippet være uløselige, nettopp fordi det per definisjon er oppgaven til en agens som bærer en tredjekultur å forholde seg til og mediere mellom to andre kulturer.
Hvorledes trekker en organisasjon hvis oppgave det er å ha så mange grenseflater mot omverdenen som mulig opp de grensene den trenger for å opprettholde seg selv som organisasjon? Kapitel to gir et makro-svar: ved å privilegere kontakter med institusjoner av samme type - andre staters utenrikstjenester - og relegere relasjoner med andre sosiale loki til å bli støttefunksjoner for disse primærkontaktene. Kapitel fire gir et mikro-svar, ved å vise hvorledes dette tar seg ut på personplan, hvorledes UD-tjenestemenn og -kvinner definerer seg som et kollektiv, i forhold til hvilke andre kollektiver dette skjer, ved hjelp av hvilke diakritika. Kapitel fem drøftet én av de sosiale praksisene som opprettholder den identitet som fremkommer på denne måten. Taleskrivningspraksisen ble betraktet som et svar på hvorledes en organisasjon som skal mediere mellom samfunnet av stater og det norske samfunn forsøker å få alle de innbyrdes motstridende virkelighetene som er i spill til å fremstå som deler av et hele ved å hegne om sin egen representasjon av virkeligheten, heri inkludert organisasjonen selv.
Konklusjonen ser drøftingene av diplomati som historisk og sosial praksis i sammenheng. Den diplomatiske måten å være i verden på kan emisk karakteriseres som "aktivt avventende", etisk som reaktiv, instrumentell og medierende. | nor |