| dc.description.abstract | Denne avhandlingen handler om overlevelse på Cuba, innenfor det som kan sies å være en knapphetsøkonomi. Fokus er på hva folk gjør for å klare seg økonomisk i det som omtales som Den spesielle periode i fredstid, en økonomisk unntakstilstand som ble erklært etter sosialismens sammenbrudd i Øst- og Mellom-Europa i 1989, da Cuba ble overlatt til seg selv. Avhandlingen tar opp forholdet mellom erverv og sosiale nettverk i en landkommune i Santiago de Cuba fylke og hvordan folk privatiserer goder gjennom personlige relasjoner. Jeg undersøker hvordan folk skaffer seg tilgang til materielle goder og tjenester gjennom nettverk basert på slektskap, vennskap, parforhold, husholdsrelasjoner, bekjentskap, kollegiale fellesskap og patron-klientrelasjoner. Det er nettverkene av personer som gjør vareflyt mulig, og disse nettverkene er på samme tid både en ressurs og en strategi for overlevelse. Dynamikken i nettverkene er basert på forpliktelser og resiprositet. Cubas sammenfiltrede økonomiske og politiske system, som også har sterke sosiale og moralske føringer, legger strenge begrensninger på hva folk på lovlig vis kan gjøre for å bedre sin økonomiske situasjon. Folks strategier og håndteringer av egen livssituasjon innebærer imidlertid praksiser som skyver grenser og tøyer systemet. Det er den uformelle økonomien som blir utslagsgivende for folks overlevelse. På Cuba er sosiale nettverk og uformell økonomi to sider av samme sak, og fenomenet forstås ikke som korrupsjon.
Den analytiske innfallsvinkelen er basert på Appadurais (1997 [1986]) perspektiv om å følge gjenstandene, framfor personene. Enhver transaksjon er en relasjon, og gjennom å følge gjenstanden eller tjenesten per se, tydeliggjør jeg også relasjonene som forårsaker og motiverer flyten av gjenstander og tjenester. Gjenstanden gjenkjennes således i bytte. Jeg fokuserer på hvordan folk gjennom posisjoner skaffer seg tilgang til materielle goder. Dette er strategier som er knyttet til den kubanske økonomiens restriksjoner på vareflyt. Posisjonering er forbundet med forvaltning av ressurser, som her forstås som stillinger i arbeidslivet som gir rom for å avlede varer, den sosiale omgangsformen, kjønn og seksualitet, samt informasjon som knytter seg til hvordan man skal få tak i gjenstander. Selv om det er maktasymmetriske ulikheter mellom folk, er maktkonstellasjonene på samme tid flytende, fordi sirkulasjonen av varer, tjenester og informasjon foreløpig ikke har sementert noen sosiale relasjoner på bekostning av andre. Dersom flyten av varer befestes på sikt, vil dette imidlertid bidra til å befeste noen posisjoner, som igjen vil medføre sosial differensiering i det kubanske samfunnet. | nor |