Karneval i Xoxocotla : bøddelens festdag : ritualer, sladder og betydningen av "indianskhet" i et landsbyfellesskap i Sentral Mexico

Abstract

Tema for denne avhandlingen er karnevalsfeiringen i Xoxocotla, et lite landsbyfellesskap i Sentral Mexico som omgivelsene definerer som "indiansk". Karneval i Xoxocotla er et farverikt og støyende ritual som er blitt feiret siden tidlig i kolonitiden da det oppnådde en stor popularitet i byen. I min fremstilling av feiringen fremstår hele byen som en stor scene og alle innbyggerne klassifiseres som deltagere i et eller annet nivå av feiringen. Videre fokuseres på de enkelte deltagernes opplevelse av "indianskhet" og tilhørighet til landsbyfellesskapet med utgangspunkt i lokale konstruksjoner av sted.

Karnevalsfeiringen i Xoxocotla er i utgangspunktet et katolsk ritual og bærer i seg elementer med bakgrunn både i europeisk middelalder og i antikken. Ritualet slik det feires av nahuaene her minner i mangt og meget om karnevalsfeiringen i Europa, spesielt er parallellene til det allemanniske karneval i syd Tyskland og i visse regioner av Sveits slående.

Middelalderske beskrivelser av ritualer som narrenes fest gir inntrykk av at karnevalsfeiringen i Xoxocotla er dypt forankret i en europeisk kristen tradisjon. Samtidig er en rekke elementer med røtter i en innfødt tradisjon inkorporert i ritualet. Dette gjelder både bruk av symboler og kulturelle meninger som knytter seg til feiringen. Disse elementene er ikke relikter av førspansk kultur som har overlevd inn i våre dager under en hispanisert fasade. Disse elementene har smeltet sammen med spanske middelalderske tradisjoner til en hel ny konfigurasjon som er kvalitativt forskjellig fra både spanske og førspanske modeller. Den innfødte tradisjon er åpen for både tillegg og endringer i kulten som har tatt nye former flere ganger gjennom de siste århundrene.

Det er særlig tre elementer ved feiringen jeg ønsker å fokusere på i tillegg til en analyse av selve ritualet i en etnografisk og historisk kontekst: fellesskapsritualer og opprettholdelsen av indiansk identitet, karneval som uttrykk for en protestkultur, Xoxocotla under karnevalsfeiringen som et kjempeteater, der hele befolkningen deltar som skuespillere. Karneval i Xoxocotla er derfor et opprivende ritual som tvinger den enkelte til å plassere seg selv enten innenfor eller utenfor fellesskapet. Ingen slipper unna og deltagelsen er total, selv for dem som velger å tilbringe dagen bak stengte dører. Selv dette er aktiv deltagelse i ritualet. Karnevalet tvinger den enkelte ut på en åpen scene og fremtvinger en aktiv posisjonering i forhold til stedet og dets ideologiske basis.