| dc.description.abstract | India er i dag et land i rask endring. Etter at landet åpnet opp og liberaliserte sin økonomi overfor vesten mot slutten av 1980-og begynnelsen av -90-tallet, har det skjedd store forandringer på både økonomiske, sosiale og kulturelle områder. Denne avhandlingen fokuserer på en gruppe høykaste hinduer som lever i skjæringspunktet mellom kontinuitet og endring, og ser nærmere på utformingen og betydningen av kjønn og kjønnsrelasjoner, i denne gruppen.
Oppgaven bygger på empiri samlet inn gjennom et antropologisk feltarbeid med deltakende observasjon som hovedmetode, blant en gruppe urbane, brahminer (høykaste hinduer), i storbyen Bangalore i sør India. Feltarbeidets første innfallsport var en yogagruppe for kvinner. Empirien for øvrig er samlet inn ved å bo i et utvidet hushold, og gjennom daglig samhandling med kvinner i andre hushold. Det å leve i en moderne storby i India i dag, utfordrer gamle kastestrukturer. Segregering mellom kastene er både vanskelig å opprettholde og fremstår som en lite ønskelig faktor i den offentlige diskurs. Allikevel er betydningen av kaste høyst tilstedeværende i det urbane India i dag, og kaste spilles ut og opprettholdes på subtile og mangefasetterte måter. Informantene i denne oppgaven kjennetegnes av at de følger relativt ortodokse leveregler. Samtidig er de en del av det moderne India, ikke minst gjennom deres deltakelse på utdannings- og arbeidsmarkedet. For å opprettholde sentrale, tradisjonelle verdier rundt kaste, samtidig med deltakelse i Indias moderne sosiale og økonomiske utvikling, skilte denne gruppen sterkt mellom det man i samfunnsvitenskapen har kalt de offentlige og private sfærer. Kvinnenes domener var først og fremt husholdet og familien, og deres oppgaver og roller var av både praktisk-økonomisk og religiøs-rituell art. Gjennom disse oppgavene og rollene hadde kvinnene en sentral betydning for å opprettholde og viderebringe viktige verdier knyttet til kaste, på vegne av familien, husholdet og hele slektslinjen.
Flere av kvinnene i informantgruppen hadde utdannelse på collegenivå, men det var forventet at de var hjemmeværende etter ekteskapsinngåelsen. Noen bodde i kjernefamilier, og mange i utvidede, flergenerasjons familier. Oppgaven beskriver kvinnenes hverdag og liv ved å se på sentrale hendelser som arrangering og inngåelse av ekteskap, betydningen av det å få barn, og deretter hvordan en kvinnes status endres i takt med ulike stadier i livsløpet. Den beskriver også de samme kvinnenes dagligliv, og viser hvordan både konkrete, praktiske og religiøst-rituelle oppgaver og roller må forstås i relasjon til deres kosmologiske virkelighetsoppfatning.
Oppgavetittelen spiller på det som ofte omtales som det ambivalente kvinnebildet i hinduismen. Gudinnen Mariyamma fremstilles tradisjonelt sett ikke som en gudinne for høykastene i hinduismen, men snarere som en gudinne for lavkaste- og landsbyfolk. Allikevel gikk noen av brahminkvinnene i informantgruppen til denne gudinnens tempel regelmessig. Andre av kvinnene kunne derimot ikke tenke seg å gå dit. Måten kvinnene snakket om denne gudinnen seg i mellom, viser blant annet hvordan deres oppfatning av kvinnelighet også må forstås i relasjon til kaste, og at det innenfor ulike forståelser av kvinnelighet finnes handlingsrom for den enkelte kvinne. Deler av oppgaven viser også hvordan de materielle og fysiske omgivelsene sier noe om restriksjoner rundt kaste og kjønn, og hvordan kvinnelighet kan leses ut av disse omgivelsene. Dette er også bakgrunnen for videre diskusjoner av de oppgavene kvinner og menn fyller innefor disse omgivelsene, og hvordan tradisjonelle forventinger utfordres i dag.
Alle disse innfallsvinklene bidrar til å belyse hva informantene mente når de sa at en kvinne, og spesielt en nygift kvinne var en sumangali, eller: "the most auspicious being". Dette er en som bringer familien, husholdet og slektslinjen fertilitet, vekst og velstand. Samtidig viser ulike livshistorier hvordan disse forventningene om å fylle de tradisjonelle kvinnerollene også kunne innebære forsakelser og begrensninger for den enkelte kvinne. Denne kompleksiteten i disse kvinnenes hverdag og liv kommer til uttrykk gjennom kvinnenes egne stemmer gjennom hele oppgaven.
Oppgaven drøfter også hvordan det å bli "pålagt" å gå inn i tradisjonelle høykaste kvinneroller kan representere strukturelle rammebetingelser som begrenser de mulighetene for deltakelse på de offentlige arenaene kvinner i en moderne, urban kontekst ellers ville hatt. Samtidig belyser denne delen av oppgaven at en økt vektlegging av kvinners betydning innenfor familien og husholdet, også representerer former for endring innenfor de samme tradisjonelle rollene. Det som ved første øyekast derfor ser ut til å reprodusere tradisjonelle verdier, viser ved grundigere ettersyn å utforme nye betydninger av de samme rollene. I det bilde hvor kvinners roller og kvinnelighet representerer kontinuitet, opptrer også endringer i nye og uventede former. | nor |