| dc.description.abstract | Denne studien omhandler sosial konstruksjon av tid. Den bygger på et feltarbeid på øya Mafia som ligger på kysten av Tanzania i Øst-Afrika. Kysten av Tanzania og Kenya kalles gjerne swahilikysten og folkene der er knyttet til hverandre blant annet gjennom felles språk, swahili, og felles religion, islam. Kjønnssegregering er et annet markert trekk ved samfunnene på kysten og er en viktig grunn til at min studie først og fremst bygger på erfaringer fra samvær med kvinner. Jeg tar utgangspunkt i begrepet sosial tid og undersøker på hvilke måter tid kan sies å bli konstruert gjennom ulike sosiale prosesser. Jeg spør både hvordan kvinner former sin tid og hvordan de også blir formet av tid ved å leve og vokse i den, altså hvordan tiden blir meningsfull for menneskene som lever i den.
Oppgaven er delt i tre hoveddeler:
Den første delen er en innledningsdel hvor jeg setter oppgaven i en tematisk, metodisk og regional kontekst. Jeg skisserer først ulike teoretiske innfallsvinkler til tid. Deretter beskriver jeg noe av bakgrunnen for feltarbeidet. Til slutt gir jeg en kort introduksjon til swahilikystens historie.
Oppgavens andre del omhandler tid sett i perspektiv av hvordan dagen oppleves, det jeg kaller 'dagens tid'. Jeg tar tak i kvinnenes dag og forsøker å vise hvordan dagens tid kan forstås som en rytme av stadig gjentatte handlinger. Dagen kan sies å ha et mønster og et forventet innhold på tross av at det ikke finnes en bevisst og uttalt plan for hver dag. En slik rytme er imidlertid ikke absolutt, og jeg studerer også hvordan rytmen kan brytes opp av både uventede og planlagte begivenheter. Også ved at hvert tidsrom har en særpreget kvalitet, blir tiden mer enn faste rytmer. En slik 'handlingens tid' kan også fungere som faste og strukturerende rammer. Ved hjelp av blant annet månen og tidevannet forholdes hendelser til hverandre i tid. Sosiale normer for 'riktig' og 'gal tid' for ulike aktiviteter er en annen side av en slik tidsstruktur, og jeg forsøker å vise hvordan denne strukturen kommer til uttrykk og hvordan folk forholder seg til den.
I den tredje delen undersøker jeg hvordan tiden i livet kan sies å bli opplevd, uttrykt og formet. Igjen er fokuset på kvinners liv. Jeg forsøker å vise hvordan jenter og kvinner gjennom flere overgangsritualer gradvis formes og utvikles som kvinner. Ved at de lever og vokser i tid, endres forståelsen av kvinnen som sosial person. Hennes forhold til menneskene rundt forblir ikke de samme, men er som kvinnen under stadig utforming. Jeg peker også på kontrasten mellom tiden som presenteres gjennom ritualet, som synes konsentrert og plutselig, og kvinnenes erfaringer fra egne liv der de legger vekt på store overganger og prosessuell tilvenning.
Med grunnlag i det jeg har kalt 'dagens tid' og 'livets tid', prøver jeg å beskrive og å tolke en sammensatt helhet av sosial tid. Denne tiden har ulike uttrykk og må beskrives ved hjelp av et vidt begrepsapparat. Lik kvinnene på Chole har jeg likevel forsøkt også å se prosesser og sammenhenger. | nor |