"Tiden går så alt for fort, men timene er så lange" : om å bo på sykehjem : en komparativ studie av to sykehjem - Oslo og Spania

Abstract

Avhandlingen bygger på en sammenlignende studie av to sykehjem - et norsk sykehjem i Spania og et i Oslo. Utgangspunktet er 34 beboeres opplevelse av å bo på disse stedene. Sykehjem, både som hjem for noen og arbeidsplass for andre, legger forskjellige føringer for hvordan livet på sykehjemmet kan oppleves. Samtidig skaper også beboernes ulike livsløp forskjellige forventninger og forståelse av hjemlighet. Hvilke rom som forståes som private eller offentlige, blir derfor gjenstand for forhandling mellom alle involverte parter.

Det felles utgangspunktet beboerne har, er deres skrøpelige kropper. På grunn av redusert mobilitet har mennesker blitt flyttet inn på sykehjem fordi de er blitt avhengige av andre menneskers hjelp. Å være immobil utfordrer dagens situasjon. Avhengighet må sees i sammenheng med sykehjemmets stilling og synet på alderdom i det norske samfunn.

Sykehjem som både et hjem og en institusjon skaper ambivalens fordi å skulle være begge deler lar seg vanskelig forenes. Ambivalensen tydeliggjøres gjennom begrepene beboer/ pasient. Begrepene legger forskjellige føringer for kategorisering av hjelpetrengende mennesker. Pasient/beboer skaper dermed forskjellige holdninger som igjen får konsekvenser for hva slags form sykehjem får. Hvilken forståelse og ideologi sykehjemmene legger vekt på, skaper ulike muligheter for den enkelte beboer til å påvirke sin situasjon og skape noe kjent rundt seg. Derfor spiller fortiden en rolle for opplevelsen av bostedet, samtidig som dagen i dag påvirker meningen med tilværelsen.

Nåtiden preges av ulike organiseringer og struktureringer av tiden som igjen henger sammen med sykehjem som arbeidssted. For beboerne oppleves tiden på en og samme tid som en knapp ressurs fordi det er lite fremtid igjen, og som en evighet på grunn av at stillstand og venting preger manges hverdag. Hvordan livet og tiden har ført en, og hvilke taklingsstrategier man har tilegnet seg, preger opplevelsen av nåtiden.

Pleiernes forståelse av sitt arbeid og arbeidssted er også viktig for hvor og hvordan hjemlighet kommer til uttrykk på sykehjemmene. Sykehjem som sted preges dermed av menneskene som oppholder seg og ferdes der.

Dette får konsekvenser for hvordan sykehjemmene blir hjemlige på. Hjem og hjemlighet har vært brukt som et grep til å kunne gjøre komparasjon mellom sykehjemmene fordi hjem har en sentral plass i det norske samfunnet. Ved å sette sykehjemmene, deres organisering og struktur opp mot hverandre, har ulike kontraster mellom stedenes hjemlighet blitt tydeliggjort. Noe som igjen kan få konsekvenser for hvordan man ønsker å utvikle nye typer sykehjem. I fremtiden.