| dc.description.abstract | Oppgavens tema.
Relasjonene mellom giver og mottaker: Teorien om at gaveutvekslingen binder mennesker i sosiale relasjoner og opprettholder sosiale systemer gir inspirasjon til å problematisere følgende i mitt materialet; mellom hvem skapes de sosiale relasjonene? Ved å kontekstualisere ulike informanters fortellinger og utsagn vil jeg vise hvordan giverhandlingen opprettholder bestemte sosiale fellesskap. Relasjonen mellom giver (informanten) og mottaker (hjertevenn) er imidlertid svak. Denne svake eller symbolske relasjonen peker mot at giverhandlingen bærer i seg elementer av almisse, slik Mauss (1990), definerer begrepet.
Resiprositet: Gaven til Strømmestiftelsen er en frivillig gave, men har den som gir også en opplevelse av plikt? Slik jeg ser det kommer plikt aspektet til uttrykk når informantene, på ulike måter, kommuniserer at det å gi penger til bistandsarbeid er noe de føler de bør gjøre. Pliktaspektet blir imidlertid mer tydelig blant de informantene som opplever at en viss prosent av egen inntekt tilhører "Guds rike". Denne bestemte forståelsen av pengeforvaltning peker mot at pengene resiprositeres, (gis tilbake til Gud), når informanten støtter bestemte organisasjoner økonomisk.
Det transcendentale aspektet ved gaven: Er det transcendentale aspektet ved gaven levende hos mine informanter - om enn i en sekularisert ramme? De tolv informantene uttrykker en felles erfaring med giverhandlingen når de forteller at de får noe positivt tilbake ved å gi. Gavens "velsignende frukter" har jeg valgt å kategorisere i en profan og en sakral forståelse. Begrepet "profan velsignelse" innebærer en erfaring med å få noe godt tilbake uten at dette blir forstått i relasjon til en åndelig dimensjon. Begrepet "sakral velsignelse" innebærer at det gode som informanten opplever å få tilbake, i form av følelser eller konkrete hendelser, blir tilskrevet å komme fra en høyere makt. "Sakral velsignelse" ser jeg i sammenheng med at gaven til Strømmestiftelsen - for bestemte informanter også er en gave til Gud. Ut i fra denne forståelsen diskuterer jeg giverhandlingen som en "offerhandling" og viser at gaven til Strømmestiftelsen for noen av informantene bærer i seg elementer av et "takkoffer". Forestillingen om at det kan straffe seg å ikke gi er også levende blant mine informanter. Jeg vil vise hvordan dette kommer til uttrykk gjennom en profan forståelse av straff. Begrepet "profan straff" innebærer en tro på at det negative som rammer den som holder gaven tilbake, ikke knyttes til en sakral sfære. Hvordan ulike oppfatninger av gavens transcendentale aspekt får betydning for giverhandlingen, vil bli diskutert gjennom en komparativ analyse av et historisk materiale som omhandler pietismen på Agder fra 1900 til 1940.
Hvorfor har disse informantene valgt å gi gaven til nettopp Strømmestiftelsen?
I analysen av denne problemstillingen vil jeg argumentere for at valg av bistandsorganisasjon er en sosial prosess og i mindre grad et valg basert på faktisk kunnskap om organisasjonen. Fokus på korrelasjonen mellom sosial tilhørighet og bestemte holdninger, kaster lys over uttalelser om Strømmestiftelsen som en "seriøs" og "solid" organisasjon. Denne tilliten til Strømmestiftelsen som informantene uttrykker, peker mot at organisasjonen får uttelling i bestemte miljøer på å profilere seg som "kristen bistandsorganisasjon".
Gjennom behandlingen av de ulike tema som er skissert over vil pietismens ideologi, pietismens utbredelse i Norge og pietismen som kulturtradisjon bli sentrale kontekster for å oppnå en økt innsikt av de ulike uttalelsene fra informantene. I min ambisjon om å øke forståelsen av hvordan informantene selv forstår og opplever sin egen giverhandling har jeg brukt ulike teoretiske og analytiske tilnærminger. En presentasjon av teoretiske perspektiver samt hvilke tema som behandles blir gitt innledningsvis i del to og del tre. | nor |