Abstract
En undersøkelse av forholdet mellom organisering av representasjoner formidlet gjennom fjernsynet og folks meningsfulle konstruksjon av disse
Denne oppgaven tar utgangspunkt i hva organiseringen i etnografiske dokumentarfilmer har å si for seerens forståelse av innholdet. I en tid hvor fjernsynet er en viktig kunnskapsformidler arena er det viktig med et studie av hvorledes andre kulturelle levesett oppleves og forstås av et bredt publikum. Et stikkord for problemstillingen er om det ville komme frem noen mønstre blant informantenes tolkninger ut fra de forskjellige narrative fortellergrep filmene tar i bruk. Opplevelsen av det visuelle er nært forbundet med meningsdannelse, og oppgaven diskuterer, ut fra de empiriske funn og sammen med teoretiske tanker, hvor det meningsfulle kan sies å etableres. Det gripes derfor inn i tidligere filosofiske tanker som på den ene siden tillegger teksten en iboende meningskraft, og på den andre, leserens egne meningsfulle bidrag til teksten.
Oppgaven skiller seg fra andre lignende undersøkelser primært ved at den fokuserer både på teksten og på leseren, samt forholdet mellom disse. Den skiller seg også ut ved å fokusere på hva variablen 'alder' har å si for den enkeltes filmtolkning. Seks ulike dokumentarfilmer med etnografisk innhold, ble vist til samtlige informanter.
Feltarbeidet er utført i Oslo over en syv måneders periode i 1999/2000, blant fire forskjellige grupper med en alderssammensetning fra 14 til 84 år.