| dc.description.abstract | I avhandlingen studeres psykodramagrupper der deltakerne arbeider med følelsesmessige konflikter og problemer gjennom å spille eksperimentelt teater. Feltarbeidet ble gjort våren 1998. I empirien beskrives en psykodramahelg fra fredag til søndag kveld i Oslo sentrum, med elleve deltakere og to ledere. I avhandlingen argumenteres det for at slike terapihelger kan forstås som moderne rite de passage. Gruppeterapien tolkes og analyseres i henhold til Van Genneps tredelte modell, bestående av separasjon, liminalitet og inkorporasjon (1960).
Det blir i avhandlingen gjort rede for hvordan psykodramadeltakerene blir noviser ved å bli initiert inn i en psykodramatisk virkelighet bestående av psykodramatisk teori og teknikker. I tillegg til at ritualene blir analysert som et hva gjennom å benytte Van Gennep og Turners (1967) teorier, blir de også forsøkt forstått som et hvordan, ved at Salomonsens (1999) seks ulike karakteristika for ritualisering anvendes.
Gjennom psykodramaets ritualer opplever novisene at elementer fra deres fortid, nåtid og fremtid fremstår som mer begripelige. Avhandlingen viser hvordan både de rituelle lederne og novisene i det rituelle arbeidet benytter symboler fra en felleskulturell kontekst. Analysen synliggjør en symbolproduksjon hvor symbolene aktivt fylles med innhold preget av enkeltindividenes fortid, den felleskulturelle rammen og den aktuelle konteksten. Gjennom et slikt symbolsk arbeid opplever novisene transformasjoner. I avhandlingen blir slike transformasjoner kalt kroppslige erkjennelsesøyeblikk. Dette for å forsøke å favne bredden i opplevelsesdimensjonen ved transformasjoner innenfor denne terapiformen.
Psykodrama er en terapiform som kan sies å krysse tradisjonelle grenser mellom terapi og religiøsitet, og videre grensene mellom terapi og teater. Avslutningsvis blir avhandlingens empiriske materiale diskutert i forhold til Turners begreper liminal og liminoid. Turner introduserte begrepet liminoid i et forsøk på å favne moderne fenomener som kan ligne liminalitet uten å være det.
Ved hjelp av psykodramatiske teknikker føres deltakerne i kontakt med lengsler etter kjærlighet, fellesskap og mening. De føres gjennom opplevelser av svik, sorg, sinne, og glede. Det konkluderes med at terapideltakernes formidling av egne indre liv speiler eksistensielle, såvel som kulturelle forestillinger, og de synliggjør moderne menneskers søken etter mening. | nor |