| dc.description.abstract | Oppgaven handler om hva som skjer i møte og samhandlingen mellom barnevernarbeidere og etniske minoritetsfamilier når kommunikasjonen foregår gjennom tolk - og når jeg selv er tilstede som en del av dette feltet. Med andre ord en kompleks samhandling.
I denne oppgaven åpner jeg opp mange av "de kinesiske eskene" for å få en dypere forståelse og mening fra min empiri som er hentet fire empirikasuistikk som jeg har kalt " Papegøyen i buret", "Geriljaleder", "Ornament" og "Tigeren og leoparden". Her beskriver jeg hva som skjer i møte mellom barnevernet og fire vietnamesiske flyktningefamilier. Empirien viser at de etniske minoritetsfamiliene kan sees på som et prisme med ulike perspektiver hvor diaspora-eksistens, personlige og samfunnsmessige dilemmaer belyses.
Eksemplene fra studiene viser at det lett oppstår misforståelser og "goddag mann økseskaft-kommunikasjon" i dette feltet mellom familiene og barnevernet. De snakker forbi hverandre, tolker og oppfatter forskjellig ut fra den posisjon de befinner seg i .
Tittelen på oppgaven "Duften av grønn papaya" - er hentet fra en fransk/ vietnamesisk film. Filmen gir en visuell opplevelse av hva det vil si å være til stede her og nå, med åpne sanser. Denne filmen formidler en dimensjon av tilstedeværelse som for meg blir en metafor for nødvendigheten, evnen og viljen til å åpne opp og gi rom for ydmykhet og nysgjerrighet for en vietnamesisk verden. Dette ser jeg som en allegori på forholdet mellom etniske minoritetsfamilier og barnevernet i en norsk sammenheng. Et av spørsmålene som jeg stiller meg er hvor mye av kommunikasjonen som er taus?
I møtet med barnevernet og fire utvalgte vietnamesiske familier tar jeg aktivt i bruk min ervervede og skjulte og kunnskap som jeg har fått fra den delte sosiale erfaringen. Dette viser jeg i denne oppgaven gjennom eksempler og den innledende vignetten, "Yin, yang og annen magi - et møte" hvor jeg i møte med "de andre" møter jeg "meg selv", og jeg blir min egen informant . Jeg har blant annet fått assosiasjoner i møtet med disse familiene og barnevernet som har gitt meg mentale bilder. Det var slik bildene "Papegøyen i buret", "Geriljaleder", "Ornament" og "Tigeren og leoparden" oppsto i meg som uttrykk for en taus og skjult kunnskap. Disse nedtegningene om hva som skjer med meg fra feltet er sentrale data i denne oppgaven.
Det å anvende det kreative i assosiasjoner og bruk av metaforer har vært en inspirasjonskilde. I tillegg har det vært en "intervensjonspraksis" hvor mine bilder og erfaringer har spilt en sentral rolle i forhold til å få fram situasjonelle data som ellers ikke ville ha kommet fram. Betegnelsene jeg har gitt de fire familiene antyder noe om disses overlevelses- og motstandsstrategier. Erfaringer, praksis og perspektiver fra sosialantropologi, religionshistorie, gestaltpsykologi, konfliktløsning og mekling samt erfaring fra eget liv som situert aktør.
Målsettingen har i denne oppgaven vært å vise fram en praksis for utforsking og endringsarbeid i møte med etniske minoritetsgrupper. Barnevernet kan få tilgang til denne praksisen gjennom en form for lærertid hvor de er til stede og observerer "mesteren" for selv gradvis å kunne tilegne seg kunnskap.
Den skjulte kunnskapen som jeg bruker overfor diasporafamiliene kan overføres til barnevernet gjennom mesterlæring. Dette vil kunne ivareta rettssikkerheten både til barna og foreldrene.
Noen av spørsmålene jeg stiller i denne oppgaven er :
- Gis det tilstrekkelig rom hos oss til å slippe til ulike former for kunnskap og trossystem hos familiene ?
- Vil barnevernet ha evne og forutsetninger for å forstå de komplekse sammenhenger som familiene lever i ?
- Hva forstår de vietnamesiske familiene av hva barnevernet kommuniserer, prioriterer og vektlegger ?
- Hvordan virker dette inn på måten familiene presenterer seg?
- Evner tolkene å "oversette" slik at partene har mulighet til å forstå hverandre, eller kommuniserer de forbi hverandre uten å få mening, uten å oppnå kontakt ? - Hva legger de ulike partene i ord, begreper og kroppsspråk?
- Hva slags posisjoner og makt får de ulike partene i dette feltet?
Dataene gir ikke noen entydige svar på alle spørsmålene som jeg stiller. De åpner kun opp for beskrivelser som muligens kan gi mer innsikt i dette spenningsfeltet mellom praksis og konstruksjon, samt forholdet mellom minoritet - majoritet. | nor |