Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:49:05Z
dc.date.available2013-03-12T09:49:05Z
dc.date.issued1999en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationVågnes, Hilde C.. Fattig underklasse eller politiske flyktninger?. Hovedoppgave, University of Oslo, 1999en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/16374
dc.description.abstractDenne avhandlingen vil belyse ulike aspekter ved hvordan flyktninger som er bosatt i en flyktningleir i Betlehem, håndterer sin hverdag. I løpet av avhandlingen vil jeg argumentere for at om en vil å forstå leirbeboemes verdier og livsstil, må en ta i betraktning at de definerer seg selv som mennesker i eksil, og ikke som permanente beboere i Betlehem. Leirbeboerne besitter en status som er lavt rangert i det palestinske samfunnet. De er bosatt i en flyktningeleir, et fysisk avgrenset område, og folk som ikke er bosatt i leiren går ditt sjeldent. Det er etablert en rekke sosiale normer og politiske institusjoner som folk som er bosatt i flyktningeleiren på ulike måter forholder seg til. Hvert individ og slektskapsgruppe forvalter en sosial posisjon i leiren, som er relatert til hvordan de forholder seg til forventet atferd og lokale æreskoder. Transformasjonen fra å være jordeiere og bønder til å bli flyktninger, har vært vanskelig å håndtere for leirbeboerne. Leirbeboerne gir ofte uttrykk for at de føler de blir behandlet som fremmede av lokale innbyggere i Betlehem. Den sosiale posisjon leirbeboerne besitter i Betlehem, gjør at de ofte hadde en negativ erfaring av samhandling med folk var bosatt i det omkringliggende samfunnet. Flyktningene vil ha tilbake jorden de flykte fra i 1948 og i 1967. PLO ble etablert på midten av 1960-tallet, og politiske fraksjoner i PLO har utført en rekke væpnede angrep mot israelske mål. Ulike fraksjoner innenfor den palestinske motstandsbevegelsen har hatt en i i relativt stor rekruttering fra flyktninger som er bosatt i flyktningeleirer. Denne deltakelsen, i tillegg til den aktive innsatsen leirbeboerne utøvet under intifada overfor i israelske soldater førte til at leirbeboerne etablerte et rykte som sterke og kompromissløse motstandsfolk. Underskrivelsen av Oslo-avtalen førte til at de fleste palestinske motstandsbevegelser sluttet å utøve væpnet motstand, og til at intifada ble avsluttet. Det blir likevel forsatt utøvet steinkasting mot israelske soldater, og væpnede angrep mot israelske mål. Etableringen av selvstyrte palestinske områder førte likevel med seg en endring, og nok en transformasjon i hvordan leirbeboerne ble kategorisert. I økende grad blir flyktninger som var bosatt i leirer, behandlet som at de er et problem og klassifisert som mennesker som tilhører en fattig underklasse i det palestinske samfunnet.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleFattig underklasse eller politiske flyktninger? : et studie i en palestinsk flyktningeleir på Vestbreddenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorVågnes, Hilde C.en_US
dc.subject.nsiVDP::250en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Vågnes, Hilde C.&rft.title=Fattig underklasse eller politiske flyktninger?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1999&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-34705
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo2541en_US
dc.identifier.bibsys000226548en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata