Multikulturalisme som likhet og ulikhet : en studie fra Australia

Abstract

Oppgaven tar for seg multikulturalisme som en statlig administrert politikk i Australia. Jeg undersøker ulike forståelser av multikulturalisme som produseres i byråkratiet og i en gruppe pakistanske innvandrere. I lys av australsk multikulturalisme stiller jeg spørsmål ved: hvordan individ og gruppe/community relaterer seg til kultur og hvordan mine informanter forstår disse fenomenene i relasjon til ideer om likhet og ulikhet, rettigheter muligheter. Dertil ser jeg på hvordan community til forskjell fra society posisjonerer multikulturalisme som trussel eller som integrerende i forhold til nasjonal identitet i mainstream- Australia. Oppgaven inneholder en kortfattet komparasjon av australsk multikulturalisme og norsk integreringspolitikk sett i lys av politiske styringsmodeller som liberalt demokrati og sosialdemokrati.

Mine data stammer fra to informantkategorier: byråkrater og en gruppe pakistanske innvandrere i tillegg til politiske tekster/dokumenter om multikulturalisme. Konteksten for samhandlingsdata er fra et migrantressurssenter i Sydney. Oppgaven avgrenses til personer som selv har innvandret, slik at urbefolkningen således ikke er omfattet.

Jeg benytter meg av to teoretiske innfallsvinkler i analysen, diskursanalyse og en praksisorientert tilnærming. Mine funn viser at et uklart skille mellom individ og gruppe/community i australsk multikulturalisme fører til utkrystallisering av en dominerende og to alternative diskurser i multikulturalismediskursen. Den dominerende diskurs er de føderale myndigheters harmonidiskurs med utgangspunkt i individualiserte rettigheter og der kravet til etnisk harmoni bringer andre diskurser til taushet, som problematisering av klasseforskjeller mellom etniske grupper og kvinners likeverd i samfunnet. Den ene alternative dimensjonen er community-diskursen som føres av grasrotbyråkratiet hvor etnisk partikularitet fokuseres slik at rettighetsaspektet tilknytning til gruppe eller individ blir diffust. Den andre alternative dimensjonen som jeg identifiserer er nasjonalistdiskursen til Pauline Hanson. I denne diskursen dikotomiseres mainstream-Australia og multicultural-Australia, der etnisk pluralisme fremstår som trussel til den "ekte australske identiteten". Samhandlingsdata på grasrotnivå viser at byråkrater og innvandrere konstruerer ulike forståelser i forhold til innvandrernes multiple compelling concerns, der byråkratene fokuserer på innvandrernes community-tilhørighet, mens innvandrerne vil bevege seg mellom community og society.

I komparasjonen mellom australsk multikulturalisme og norsk integreringspolitikk fant jeg at idealer om likeverd knyttes til henholdsvis mulighetslikhet og resultatlikhet.

Min konklusjon munner ut i at multikulturalisme er viktig som instrument til å utvikle større sensitivitet overfor minoriteter i samfunnet, men ikke tilstrekkelig. Jeg anser at likeverd i større grad må forståes i lys av individets mangfoldighet og behov for ulike situasjonelle og kontekstuelle tilhørigheter, der mennesker blir frivillige kosmopolitter.