"Den meningsskapte organisasjon" : organisasjonsskultur, meningsskaping og psykososialt arbeidsmiljø

Abstract

Avhandlingen forsøker å utfordre noen av de posisjoner et utvalg prototypiske representanter for "organisasjonsteori" og "management-litteratur" inntar i sine tilnærminger til organisasjonsinterne "kulturer".

Deler av det tankegods disse forfatterne legger til grunn, blant annet forestillingen om at det finnes særegne og enhetlige"organisasjonskulturer" som kan påvirkes etter ledelsens ønsker for å øke effektiviteten i en virksomhet, har indirekte stor innflytelse på mye av det utviklingsarbeid som drives i organisasjoner.

Forestillinger om hva kultur "er", og hvordan kulturer eventuelt kan styres, danner underliggende forståelsesrammer som også preger tilnærminger til hva som utgjør det psykososiale arbeidsmiljø og hvordan dette kan søkes "utviklet". Mye av det utviklingsarbeid som foregår innen dette området i Norge i dag er etter forfatterens erfaring preget av reduksjonistiske, målrettede og nyttemessige tilnærminger, uten å ta tilstrekkelig hensyn til at organisasjonsmedlemmer ikke bare handler pragmatisk men også agerer innenfor et egenkonstruert og kollektivt symbolsk meningsunivers.

Avhandlingen forsøker å vise hvordan psykososialt arbeidsmiljø må søkes forstått innenfor et konstruksjonistisk, subjektivistisk og dialogisk perspektiv. Fordi vi aldri har en ren praktisk tilknytning til den organisasjonelle virkelighet vi inngår i, men også agerer innenfor en estetisk og symbolsk ramme, vil et slikt perspektiv måtte innebære en søken etter nye måter å arbeide med utvikling av arbeidsmiljø på. Spesielt innenfor framtidens løst sammensatte og kompetansestyrte virksomheter må størrelser som organisasjon og arbeidsmiljø gies en ny mening, et nytt "lim" som kan knytte mennesker og prosesser opp mot kollektive mål. Analyse av hvorledes grunnleggende meningskapningsprosesser konstituerer felles virkelighet, og vanskelighetene med å forstå og kontrollere de reifikasjoner som framstår som objektiv virkelighet kan derfor utgjøre både en kilde til ny forståelse og et mulig utgangspunkt for nye metodiske tilnærminger på arbeidsmiljøfeltet.