"Så god som en mann kan bli!" : maskuline idealer og mannlig praksis i Lahore, Pakistan

Abstract

Feltarbeidet ble gjennomført i millionbyen Lahore, blant en gruppe velstående og velutdannede menn som jeg fulgte på en rekke sosiale arenaer. Ved å beskrive og analysere individuell mannlig praksis redegjør jeg for idealiserte forestillinger om menn i Lahore og de maskuline verdiene som støtter opp om disse forestillingene. Altså forener denne oppgaven mikro- og makronivå i samfunnet gjennom en praksisteoretisk tilnærmingsmåte. Et underliggende premiss for oppgaven er at mannen søker å bekrefte sin mannlige kjønnsidentitet gjennom å fremvise maskuline egenskaper. Menn vurderer hverandre langs et kontinuum som mer eller mindre maskulin, basert på de maskuline verdiene de uttrykker.

Mine funn viser at de maskuline verdiene i Lahore er motstridende og uforenelige, noe også mine informanter er bevisste på. Disse maskuline verdiene kan grovt kategoriseres som henholdsvis 'moralske' og 'umoralske'. Det er ikke først og fremst en diskurs mellom idealiserte forestillinger om menn; mannlige aktører vil uttrykke de ulike og motstridende maskuline verdiene på forskjellige og adskilte sosiale arenaer. Jeg vil argumentere for at evnen og makten til å definere de relevante maskuline verdiene i en gitt kontekst står sentralt i konkurransen mellom menn. Mitt materiale viser at homoseksualitet fremstår som antitesen til det å være mann, og gjennom verbal feminisering av andre menn brukes forestillinger om homoseksualitet som et ledd i prestisjekampen mellom menn. Videre diskuterer jeg mannlig kjønnsidentitet i Lahore i forhold til teorier om hegemonisk maskulinitet og undersøke hvorvidt dette er et fruktbart perspektiv.

Mannens relasjon til kvinner og mannens vurdering av kvinner er et sentralt aspekt ved oppgaven. I motsetning til menn, vurderes kvinner dikotomt som enten anstendig eller uanstendig på bakgrunn av oppfatninger om deres moralske karakter. Jeg viser at mannens kategorisering av kvinner, som er avgjørende for hvorvidt hun oppfattes som anstendig eller uanstendig, må forstås utfra mannens seksuelle intensjoner. Det er en ambivalens i kategoriseringen av kvinner som fører til at kvinner lett ender opp som 'uanstendige', selv om både kvinnen og mannens utgangspunkt er at hun er anstendig. I dette ligger det klare signaler om mannens dominans i kjønnssystemet.

Jeg foretar en sammenligning mellom to ulike institusjoner: ekteskapet, som den sentrale samfunnsenheten på den ene siden, og det illegitime kjærlighetsforholdet på den andre siden. Her viser jeg hvordan forestillinger om romantisk kjærlighet blir sett på som negativt og problematisk, samtidig som det eksisterer en kulturell tradisjon som fremstiller slik kjærlighet som noe positivt og vakkert. På bakgrunn av dette plasserer jeg det såkalte 'kjærlighetsekteskapet' i forhold til henholdsvis hegemonisk maskulinitet og kvinneidealet i Lahore.