Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:46:37Z
dc.date.available2013-03-12T09:46:37Z
dc.date.issued1999en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationWiik, Susanne Hjertø. Kvinnelighet og hverdagsliv. Hovedoppgave, University of Oslo, 1999en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/16343
dc.description.abstractJeg har i denne studien undersøkt konstruksjon av kvinnelig kjønnsidentitet i Ali Demi, en bydel i Tirana, Albanias hovedstad. Jeg la vekt på å vise hvilken betydning slektskapsrelasjoner og ideer om beslektethet har i å produsere og å reprodusere kjønnsidentitet, samtidig som jeg fokuserte på den betydningen kvinnefellesskapene i bydelen har i prosessene rundt konstruksjonen av kvinnelig kjønnsidentitet. I Ali Demi regnes beslektethet på to måter; fisen og familjen. Fisen er en måte å regne beslektethet på der felles blod står sentralt, mens familjen er en gruppe mennesker som i første rekke er beslektet gjennom ekteskap. Man kan si at fis er mens familjen skapes. Kunnskap om hvem som er i slekt kan sees som sosiale kart som informantene mine plasserer seg selv og andre inn i. Et sett av plikter og rettigheter aktiviseres når slektskapsrelasjonen er etablert. Rettighetene og pliktene er ikke aspekter ved individene, men relasjonene og de posisjonene personene har i forhold til hverandre i kraft av at de er bundet sammen av slektskapsrelasjoner. På denne måten kan vi si at slektskap er med på å produsere og reprodusere forskjeller mellom medlemmene av en slektskapsgruppe, og mellom mennesker som er medlem av ulike slektskapsgrupper. Sentralt i forståelsen av hvordan forskjeller innad i fisen og familjen produseres og reproduseres står det emiske begrepet respekt. Respekten et individ må vise andre i samme familje eller fis, setter grenser for enkeltindividets handlingsrom. På denne måten reproduseres maktrelasjoner. Respekt kan i denne forstand forstås som en kulturell mekanisme som produserer og reproduserer ulikheter mellom slektninger basert på kjønn og alder, og er derfor sentralt i konstruksjon av kjønnsidentitet. Slektskapsgruppene eksisterer ikke i et sosialt vakuum; ved siden av relasjoner skapt gjennom tilhørighet gjennom slektskapsbånd, vil ethvert individ ha relasjoner til mennesker det ikke er beslektet med. Dette dreier seg for eksempel om venner, naboer og arbeidskolleger, og slike relasjoner har stor betydning i produksjon og reproduksjon av identitet. Kvinnefellesskapene i bydelen er sentrale i produksjon og reproduksjon av kvinnelig kjønnsidentitet, hvor vurderingen av kvinnenes evner til å leve opp til kvinneidealene i bydelen er viktig. Kvinneidealet er nært knyttet til kvinnenes rolle i familjen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKvinnelighet og hverdagsliv : en studie av kvinnelig kjønnsidentitet i en bydel i Tirana, 1995en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorWiik, Susanne Hjertøen_US
dc.subject.nsiVDP::250en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wiik, Susanne Hjertø&rft.title=Kvinnelighet og hverdagsliv&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1999&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-34497
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo2510en_US
dc.identifier.bibsys000058130en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata