| dc.description.abstract | "... hvis De vil forsøge at forstå noget, så må De forsøge at ændre det!"
(W.E. Dearborn, ifølge Bronfenbrenner 1980:117)
Høsten 1990 ble det ved flere skoler i Oslo satt i gang forsøk med skolefritidsordninger, alternative tilsynstilbud for de yngste skolebarna før og etter skoletid. Et av forsøksprosjektene var "Skolefri" ved Beverenga skole, en bydelsskole i Oslos indre by nord, der nesten halvparten av elevene er fremmedspråklige. Bare få innvandrerbarn ble innmeldt til "Skolefri". Foreldrene deres ble oppfordret til å sende barna til skolefritidsordningen for å kunne lære seg norsk gjennom samvær med jevnaldrende: barna skulle leke seg til større norskferdigheter.
Mine observasjoner fra Beverenga skole og skolefritidsordning viser at selv om norske og innvandrerbarn oppholder seg på samme arena, så er det ikke noen selvfølge at de leker med hverandre. Innvandrerbarn blir ofte utestengt fra leken på grunn av manglende kompetanse i både språk og lek: "de kan ikke lekene", "de leker så merkelig". Språket er ikke bare et resultat av, men også en betingelse for at leken med andre barn kan bli vellykket.
Lek og språk er sammensatte fenomener, som påvirkes av miljøet omkring. De kan betraktes som en tekst som må tolkes utfra en omringende kontekst. Det er derfor nødvendig å ta innvandrerbarns totale oppvekstmiljø i betraktning for å se hvilke begrensninger og muligheter som finnes der for å utvikle det norske språket. I oppgaven belyses det sosiale samspillet barn imellom, forholdet mellom barn og voksne, og samspillet mellom de voksne på arenaene barn ferdes på i sin hverdag.
Barn opptrer i dag på mange flere arenaer enn tidligere. Der treffer de ulikt posisjonerte voksne som formidler forskjellige kunnskaper, ferdigheter og verdier. Det er avgjørende, særlig for innvandrerbarn, at de voksne i oppvekstmiljøet har et godt samarbeid. På den måten bindes livsarenaer sammen og barna vil oppleve en større sammenheng i sine læringsomgivelser.
Undersøkelsen av "Skolefri" avdekket at en skolefritidsordning ikke kan fungere som et isolert tiltak for utviklingen av innvandrerbarns sosiale og språklige kompetanse, uten at flest mulig sider ved deres oppvekstmiljø tas med i betraktning. | nor |