Seychelles: as pure as it gets : prisen å betale for å være et sted der tiden står stille

Abstract

Denne avhandlingen er et studie av globale prosesser, basert på en multi-levelled singel-sited tilnærming. Analysen tar utgansgspunkt i en øy tilhørende Seychellene, men tilnærmes fra flere innvolvertes perspektiver og fra ulike nivåer, både internasjonalt, nasjonal og lokalt fra øya. På La Digue har utviklingen tilsynelatende stått stille siden 50 -tallet. Dette inntrykket av at tiden nærmest står stille der, er et resultat av bevisst konservering og strenge føringer i forhold til den gjeldende planleggingspolitikken i landet. I kjølevannet av dette kommer ulike prosesser til syne. Myndighetene på Seychellene har adoptert en del gjeldene trender i utviklings -og markedsteori utenfra. Samtidig som en rekke av disse trendene er adoptert, er andre typiske kommersielle produkter holdt utenfor landegrensene, man vil for eksempel ikke finne en McDonalds på noen av øyene. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at myndighetene har forsøkt å tilpasse omgivelsene etter antagelser om hva som tjener landet best økonomisk. I dette tilfellet er slik støtte både bidrag fra større organisasjoner som FN og fra økoturistene som ønsker seg til slike reisemål. Det interessante i denne prosessen er å se hva som skjer når man skape et sted etter "kundenes"( i dette tilfellet organisasjoner og turister) ønsker. I følge David Harvey vil man alltid strekke seg etter en global målestokk som alle kan lese. Ved å fremstille produktet (stedet La Digue) som noe gjenkjennelig, men samtidig unikt vil man møte et dilemma. For jo mer kommersielt stedet blir, jo mindre unikt blir det, og dermed ender det også opp med å være mindre attraktivt. Konsekvensene av en så streng lokal styrt planlegging er blant annet at de lokale må tilpasse seg en slik representasjon av omgivelsene deres. Misnøyen med dette kommer spesielt til syne gjennom konfliktene mellom de lokale og myndighetene.