Diosarotu, "Eieren av Gud" : et studie av Waraoindianere i Orinocodeltaet, Venezuela

Abstract

Hovedproblemstillingen jeg tar opp i denne oppgaven er hvordan en gruppe waraoindianere i Venezuela forholder seg til nye fremmede krefter som strømmer gjennom deres landsby. Gjennom oppgaven tilnærmer jeg meg endringsprosesser og aktørene som representerer dem. Fokuset er på den lokale håndteringen av disse prosessene og aktørene. Et sentralt teoretisk utgangspunkt for analysen er filosofen Ludvig Wittgensteins språkspillmetode.

Jeg argumenterer for at språkspillmetoden er en god innfallsvinkel for å se på endring i forhold til kontinuitet. Innledningsvis tar jeg for meg noen teoretiske begreper og metodiske innfalsvinkler.

Begrepet "språkspill" blir vurdert i forhold til begrepet "diskurs". Det innledende kapitlet Hobure gir en empirisk bakgrunn for å forstå resten av oppgaven. Her redegjør jeg for livet i landsbyen, slektskapsforhold, mytologi, økologi, håndverkskunst, kjønn og arbeidsdeling. Den sentrale diskusjonen roterer rundt myter som er et verktøy for å belyse sosiale fenomener. En sentral påstand er at myter er magisk retorikk. I de tre følgende kapitlene ser jeg på endring gjennom endringsaktører: misjonærer, handelsmenn og representanter for nasjonalstaten. Som et kontinuerlig speil for å reflektere denne endringen, vil lokale forståelseskategorier være fundamentet for å forstå de lokale aktørene, og deres fortolkninger av møtet.

Kapittel 3 dreier seg om sjamaner, misjonærer og den neologistiske hybriden, diosarotu - eieren av gud.

Kapitlet 4 tar for seg hvordan waraoene håndterer møtet med en kapitalistisk tenkemåte. I kapittel 5 tar jeg for meg lokal politisk praksis, og ser på den i forhold til representanter for nasjonalstaten. Kapittel 6 dreier seg om hvordan den venezuelanske livsformen danner konteksten språkspillene misjonering, kapitalisering og nasjonalisering blir fortolket innen. Det skjer en rekke estetiske og etiske rekonfigureringer i kjølvannet av kontakten med den venezuelanske livsformen. Jeg vil se på hvordan disse rekonfigurasjonene skjer empirisk gjennom forholdet til kropp og sosioreligiøse hendelser, og vurdere dem med utgangspunkt i agens. Agens, som har sitt opphav i handlende aktører, kan omfavne, avvise eller transformere de ytre kreftene som strømmer fra venezuelansk livsform.