I kraft av risen : hverdagsliv og sosial samhørighet blant Bidayuh i Sarawak

Abstract

Oppgaven handler om Bidayuh og hvordan de erfarer, forstår og skaper sin tilværelse i kraft av risen. Jeg ønsker å formidle hvordan hverdagslivet arter seg ute i en Bidayuh kampung. Mitt utgangspunkt er hvordan Bidayuh skaper og skapes gjennom sin tilværelse som svedjebrukere. Jeg har tatt utgangspunkt i Berger & Luckmann (2000) påstand om at samfunnet er en konstruert virkelighet. Vi konstruerer forestillinger om det samfunnet vi lever i. Gjennom regelmessige handlinger skapes en habitus (Bourdieu 2002) på hvordan verden er og bør være. Gjennom bruk og omgang av de omgivelser Bidayuh befinner seg i, både skaper de sitt samfunn og skapes selv gjennom å være og erfare. Mennesker erfarer den verden de lever i gjennom samhandling med andre og daglige praksiser og blir selv en del av det de skaper.

Bidayuh er en av de mange innfødte gruppene på Borneo, med fellesbetegnelsen dayaker. De lever langs elvene i små samfunn med en delvis subsistensøkonomi i form av svedjebruk, med ris som viktigste næringskilde. Bidayuh lever et tradisjonelt liv med økende påvirkning og innflytelse fra storsamfunnet. Tilgang på veier, utdannelse og lønnsarbeid både former og omformer innholdet i deres hverdag. Selv med nye fenomener som trer inn i samfunnet, er det pågående prosesser som sikrer kontinuitet i samfunnet. Jeg har trukket frem ris, hus, land og kampung for å vise hvordan Bidayuh skaper, men også reproduserer sitt samfunn. Gjennom omgang og bruk av disse elementene genererer Bidayuh en kontinuitet og tilhørighet i sitt samfunn.