Sensible solutions or technology fetishism? : an anthropological study of ICT-enabled development in South India

Abstract

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har de siste årene blitt viet betydelig oppmerksomhet i internasjonal utviklingsdiskurs, og det knyttes stor optimisme til den rollen IKT forventes å ha i utviklingssamarbeid. Troen på IKT som redningen står imidlertid i sterk kontrast til forskning på samme område som viser at utfallet av slike prosjekter sjelden samsvarer med intensjonen. Denne avhandlingen ser på utfordringene som knytter seg til satsningen på IKT i utviklings øyemed, og formålet er å prøve å forstå og forklare det store skillet mellom idealer og praksis. Analysen er empirisk forankret i to prosjekter som ble startet i 2002 i Kuppam, en liten by i et landsbyområde i staten Andhra Pradesh. Denne staten har satset tungt på IKT, og etterhvert etablert en betydelig programvareindustri. Men til tross for at dette fører med seg økonomisk vekst, viser det seg at teknologiutviklingen får liten betydning for det brede lag av befolkningen i staten. Prosjektene som danner det empiriske grunnlaget for denne avhandlingen kan ses som en motvekt til satsningen på eksport. Målet er å utvikle løsninger som skal kunne komme ressurssvake og marginaliserte grupper til gode. Oppgaven viser en rekke problematiske aspekter ved disse initiativene, som forklares med utgangspunkt i at prosjektene kan sies å være basert på underliggende motsigelser. For det første er prosjektene initiert av vestlige organisasjoner og initiativene viser seg å innebære langt mer enn implementering av nøytrale tekniske løsninger. Verdier og forventinger kan sies å være innskrevet i teknologien på bakgrunn av den konteksten løsningene opprinnelig er utviklet i. Problemer oppstår når disse kommer i konflikt med forutsetningene i den lokale konteksten. Samtidig er prosjektene tuftet på verdier og ideer som står i kontrast til indiske samfunnstrekk. Det vektlegges i særlig grad hvordan egalitetsprinsipper ligger til grunn for prosjektene, og det illustreres hvordan disse kommer i konflikt med hierarkiske strukturer som dominerer lokalt. Videre blir skillet mellom idealer og praksiser belyst ut fra hvordan prosjektene kan plasseres innenfor en internasjonal utviklingsdiskurs. Det hevdes at gjeldende legitime praksiser innen utviklingsdiskursen defineres gjennom globale bistandsorganisasjoner, som bidrar til å legge urimelige premisser til grunn for den praktiske implementeringen av prosjektene. Det vises hvordan ulike dilemmaer oppstår på grunn av at prosjektenes idealer og formelle målsetninger er rammet inn av en diskurs som preges av en overdreven optimisme, og nærmest et deterministisk syn på teknologiens potensial.