| dc.description.abstract | Denne avhandlingen tar for seg ulike forståelser av det å være ung skopusser i La Paz, Bolivia. Feltarbeid ble hovedsakelig utført i La Paz sentrum 2001. Som en følge av migrasjon, har antallet skopussere i La Paz sentrum økt. De aller fleste unge skopussere kommer fra spesielle deler av byen eller den nye byen El Alto, som tidligere var en forstad til La Paz. Mine informanter er unge, mellom 16-24 år, og dette får konsekvenser for mine analyser. Jeg tar for meg hvordan unge skopussere opplever marginalisering og møtesituasjoner i byen, samt hvordan de opprettholder fellesskap seg i mellom. I tillegg belyses hvordan deres møte med byens strukturer og inndeling, NGOer (Non Governmental Organizations) og andre sosiale aktører, har ført til en refleksjon omkring deres egen rolle som skopussere. Disse ulike urbane møtesituasjoner fører til et forhold mellom produksjon og konstruksjon av mening i det urbane omstridte rom. Jeg belyser også hvordan mine informanter benytter seg av muligheter for kreativitet i sin rolle som skopusser, innenfor visse strukturelle rammer. Deres urbane identitet skapes både på bakgrunn av fortolkning av det de kommer fra og det de kommer til, og på bakgrunn av den individuelle opplevelse av gata. Slik oppstår det også store nyanser dem i mellom, i tillegg til at de danner sosiale organisasjoner på grunnlag av tanker om å ha noe felles. På bakgrunn av nyansene i byens mangfold, kan en si at det ikke finnes en løsning på hva en skopusser er . Deres fremtreden i byen får både individuelle og kollektive uttrykk. Jeg har som en av mine arenaer, tatt utgangspunkt i en plaza , der en gruppe skopussere arbeider, for å si noe om hvordan det som her utspiller seg, kan relateres til større urbane prosesser og urban tilhørighet.
Til slutt i dette sammendraget, vil jeg trekke frem et sentralt punkt i min avhandling. Mange unge skopussere i La Paz bruker finlandshetter fordi skopussing, i følge dem selv, ikke sees på som et anerkjent arbeid. Hetta kan sees på som en måte å oppnå sosial kontroll og urban anonymitet på, hvor bruken av den blir en teknikk for å skille arenaer de er deltakere på i sitt hverdagsliv, fra hverandre. Samtidig knytter hetta i utenforståendes øyne skopussere til en gruppe, og de utsettes for stigmatisering og antagelser om hvem som befinner seg bak hetta . Bruk av hetter kan sees på som en slags hverdagslig motstand mot og respons på disse antagelser. Bruken av hette kan også knyttes til det å være ung som en livsfase både som et uttrykk for å være på vei til noe annet, og som bilder på større strukturer i byens sosialt distribuerte rom. Jeg vil konkludere med at deres bilde av seg selv delvis blir skapt på grunnlag av møtesituasjoner i det offentlige rom og ut fra dette finner de sin plass i byen i en stadig kamp for anerkjennelse og verdighet som sosiale aktører i byen. | nor |