| dc.description.abstract | Mitt feltarbeid ble utført i en landsby på den indonesiske øya Madura. Befolkningen
i Pinggir Papas livnærer seg ved saltutvinning. For mange hundre år siden grunnla
en av deres forfedre, Anggasuto, det første saltbassenget. Anggasuto oppdaget
at salt hadde avleiret seg i et fotavtrykk han hadde etterlatt seg i sanden,
da han noen timer tidligere på dagen var på vei til bonn. Han forsto at Gud
hadde gitt ham et tegn om at det var mulig a utvinne salt, og på denne maten
finne eksistensgrunnlag for en hel landsbybefolkning. Anggasuto hadde stor suksess
med sitt første saltbasseng og innstiftet, til ære for Allah, det årlige nyadarritualet.
Storparten av befolkningen i Pinggir Papas sies a stamme fra Bali. De skal ha
vært flyktninger fra en krig, som skal ha foregått mellom Bali og det maduresiske
kongedømmet Sumenep. Anggasuto var en mektig og respektert skikkelse i Sumenep
og på Madura. Han ga disse flyktningene beskyttelse mot at de ville la seg omvende
til islam. Nyadar er derfor en form for muslimsk praksis som også har elementer
av hindubuddhisme, forfedredyrking og åndetro. Dette ritualet har en synkretistisk
karakter, noe som karakteriserer mye av den religiøse utfoldelse som eksisterer
på Java. Siden nyadar er et ritual som er spesifikt for befolkningen i Pinggir
Papas, skaper dette også en særegen identitetsfølelse hos innbyggerne. De er
svært hengivne i sin rituelle praksis og påpeker betydningen av at dette ritualet
må fortsette med uforminsket kraft, inn i fremtiden. Folk utenfra karakteriserer
ofte nyadar som hinduistisk praksis, noe som faller lokalbefolkningen tungt
for brystet. Det er derfor et ønske blant mange av landsbyens medlemmer, at
nyadar må få en form som er mindre preget av slike tradisjonalistiske elementer.
Nyadar representerer en type religiøs eller tradisjonell kunnskap som formidles
fra den eldre til den yngre generasjonen. I tillegg figurerer lokale religiøse
ledere, eller kyai, i dette landsbyfellesskapet. Slike ledere har ofte en autonom
rolle i landsbyen og må forsøke å spille sin rolle slik at de kan opparbeide
seg popularitet i nærmiljøet. Som arena, for a forstå den samhandling som foregår
på landsbynivå, har jeg brukt det diskursive rommet der lokale religiøse ledere
(kyai), den eldre og den yngre generasjon diskuterer hva nyadar representerer.
Nyadar manifesterer seg pa denne maten som et konsept som alle i landsbyen responderer
på. For meg blir dette igjen et verktøy til å observere ulike former for samhandling.
Ved å se på ulike aspekter ved lokalsamfunnet og hvordan folk responderer på
påvirkningen fra storsamfunnet, forsøker jeg å se i hvilken grad et slikt landsbyfellesskap
er i stand til a holde på sine tradisjoner og sin egenart, og i hvilken grad
berøringen med resten av verden i fremtiden vil endre folks måte å tenke, handle
og leve på. Indonesia har i løpet av få år gått fra å være et enevelde under
Suharto til å bli et gryende demokrati. Nasjonen står overfor store utfordringer
når den nå skal sette de demokratiske ideer ut i livet. Det er viktig a gripe
fatt i det som skjer på grasrotnivå når man skal forstå de endringene som manifesterer
seg på nasjonalt nivå. De endringer som nå skjer i det indonesiske samfunnet
kan belyses ved a ga ned på mikronivå og se på former for religiøs utøvelse
og rituell praksis og lokalbefolkningens forståelse av dette. | nor |