Karameller for Kristus : vilkårene for et religiøst fellesskap i dagens USA

Abstract

Jeg gjorde feltarbeid i et katolsk nonnekloster i delstaten Iowa i USA. Der bodde jeg sammen med nonnene i tre måneder, fra januar til april 2001. Klosteret tilhører cistercienserordenen som ble grunnlagt i Frankrike på 1100- tallet. Nonnene lever etter en regel, som ble skrevet av den italienske munken Benedict for rundt femten hundre år siden. Intensjonen min var å se på hvordan nonnene takler kontrastene mellom moderne, vestlig livsførsel i samfunnet utenfor, som de alle kommer fra, og et tradisjonsbundet liv innenfor klostermurene. Jeg finner Goffmans begrep om totale institusjoner relevant for å kunne forstå klosterkonteksten sog tar for meg hvordan en slik institusjon har sin egen dynamikk og hvordan den trekker opp grenser for å opprettholde sin egen eksistens. Nonnene er sosialiserte inn i det amerikanske samfunnet og det kan medføre problemer når de trer inn i klosteret. Med begrepet embodiment ser jeg på kroppsliggjøringen av tradisjoner og skikker og hvordan det kan vanskeliggjøre integrering i klosterfellesskapet. Felles måltider og felles arbeid styrker samholdet samtidig som det også skaper splid på grunn av inkorporerte praksiser som det tar tid å endre. Kvinnen som trer inn i klosteret går igjennom en overgangsrite (van Gennep: 1999) som ender med avleggelse av de evige løftene og en fullstendig integrering i klosteret. Victor Turner hevder at ordensfolk alltid vil være i en liminal fase i forhold til samfunnet utenfor klosteret. De har røtter i kulturen utenfor, men har forlatt den ved å sosialiseres inn i klosterfellesskapet. Jeg sier meg enig med Turner, men hevder i tillegg at nonnen er liminal også i klosteret, men bare til hun har avlagt de evige løftene. Fra da av er hun hundre prosent integrert i klostersamfunnet. Mary Douglas´ marginalområder representerer både fare og dynamiske krefter og kan kobles til klosterkonteksten på to måter. Klosteret har en marginal posisjon som "et samfunn i samfunnet", som en egen kultur i utkanten av storsamfunnet. Samtidig utgjør samhandlingen mellom klosteret og verden utenfor et marginalområde for nonnene: Der møtes deres verden og verdenen utenfor klosteret. De beskytter sin identitet delvis ved tilbaketrekning fra og delvis ved kontakt med "the world". Nonnene sier selv at denne kontakten er viktig for dem, men at de hele tida må være bevisste på å trekke opp grenser. De beholder integriteten sin samtidig som kontakten med verden utenfor på flere måter er viktig for klosterets eksistens. Dette er ingen ny problemstilling for ordenen. Den har til alle tider måttet ta bevisste valg om avstand: hvor stor avstand og hvilken form for avstand. Det har medført og medfører stadig reformer. Slik består ordenen og slik består klosteret i Iowa: Gjennom bevisste og reflekterte holdninger til tradisjoner, identitet og grenser