"El oro corre" : afroecuadorianeres sosio-etiske verdier i en landsby i Esmeraldas, Ecuador

Abstract

Oppgaven er basert på seks måneders feltarbeid i Ecuador i 2011. Hovedvekten ligger på det rurale feltet, lokalisert i en liten afroecuadoriansk landsby nordvest i provinsen Esmeraldas. Lokalbefolkningen har lenge verdsatt landsbyens fellesskap, som bygger på et relasjonelt verdigrunnlag. Jeg vil undersøke hvordan sosio-etiske verdier henger sammen med sosiale og kulturelle endringer relatert til politiske, økonomiske og miljømessige utfordringer. Afroecuadorianernes liv og meningsskaping studeres i et spenningsfelt, og med en induktiv tilnærming til lokale livsverdener, ønsker jeg å belyse ulike aspekter ved livet i landsbyen. Prinsippet compartir, som handler om å dele materielle goder og ikke-materielle verdier, viser seg viktig for innbyggerne i flere sammenhenger. Muntlig fortellertradisjon og mytologi formidler lokalsamfunnets og familienes moralske normer, men har avtakende popularitet eller inntar nye medier. Dette skjer samtidig som el monte, skogen som omgir landsbyen, forsvinner til fordel for industrielle virksomheter. Plantevekster står sentralt i afroecuadorianernes nedarvede helsepraksiser, som også er bundet til den religiøse troen. Landsbyens store afrokatolske ritualer i påsken kontrasterer det guddommelige domenet til festen i det menneskelige domenet. Estetiske uttrykk i rituell og sosial samhandling utspilles lokalt gjennom dans og former for compartir i landsbyen. Dans og fest aktualiserer også visuell skjønnhet og felles identifikasjon med sosio-etiske verdier. Stigmatiserende stereotypier, rasisme og diskriminering har lenge preget samfunnet i Ecuador, og på statsplan bekjempes dette av aktivister og intellektuelle afroecuadorianere. Blant talsmennene er antropolog José Chalá Cruz, som gjennom CODAE (Corporación de Desarrollo Afroecuatoriano) er medvirkende i konsolideringen av afroecuadoriansk statsborgerskap og kollektive rettigheter. For Chalá spiller det historiske aspektet en etnopolitisk betydning i utviklingen av et interkulturelt samfunn, for at Ecuadors regjerings såkalte Statsborgerrevolusjon og det nye utviklingsparadigmet Buen Vivir (kollektiv velferdskal gi mening. Jeg betegner Chalás relative makt som etisk kapital en potensiell maktform som krever samfunnsmessig anerkjennelse for å kunne utøves. Afroecuadorianernes sosiale realiteter i landsbyen og folkets sosio-etiske verdier, som resiprositet og frihet, kan finnes både nær- og fjerntliggende fra den politiske idealismen.