| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Denne studien har tatt utgangspunkt i et språklig engasjement blant perefolket på Per-wari i Adamauoaregionen i Kamerun. I 1988 fikk perefolket sitt skriftspråk i regi av Det Norske Misjonsselskap. Med deltagende observasjon som metode, har jeg utført et feltarbeid over fem måneder bland perefolket på Per-wari, som kan oversettes til peresletten på norsk. Med fokus på deres historie og sosiale situasjon har jeg studert hvordan deres skriftspråk blir brukt som en faktor for identitetsdannelse i det sterkt multikulturelle Kamerun.
Ved å delta i deres hverdagsvirkelighet har jeg fått tilgang på et sosialt lager av kunnskap som produseres i sosiale møter hvor det utspilles forskjellige roller og identiteter. Samtidig som det produseres nye kulturelle modeller i slike møter, er den adferden som utspilles avhengig av en sosial og kulturell kunnskap. Dette forhold vil i denne oppgave være objekt for nærmere studie og analyse. Jeg vil argumentere for at et fokus på kunnskap kan være et mer fruktbart begrep/konsept enn begrepet kultur. På samme måte som begrepene ideologi og hegemoni, kan kulturbegrepet lede oss til å ilegge en feilplassert konkretisering av mønstre og former som vi pleier å tenke på som samfunnet (Vike 2011). Gjennom en analyse av hvordan et produkt av norsk bistand og misjonsvirksomhet blir aktivt brukt i prosesser av sosial, politisk og identitetsmessig art hos perefolket, vil jeg vise hvordan kunnskap blir produsert i sosiale møter og hvordan denne kunnskapen blir håndtert av aktørene. I slike møter genereres det imidlertid også makt- og hierarkistrukturer. For å kunne gripe den kompleksiteten som skapes i sosiale møter mellom perefolket, misjonærer og andre etniske grupper, vil jeg argumentere for at det kreves en form for kunnskap som er mer differensiert og fleksible enn begreper som kultur, hegemoni, ideologi, og Bourdieus habitus begrep.
Min tese i denne masteroppgaven er at perefolket er aktivt med på å skape den verden de lever i. Deres kunnskaper, hva de gjør med sine kunnskaper og måtene de gjør det på, genererer maktsystemer og kulturelle modeller. Jeg ønsker å dekonstruere ideen om at kultur er internalisert og fungerer som dypt forankrede disposisjoner som genererer atferd hos individer. Ved å studere og sammenligne sosiale fenomener som korrupsjon, magisk praksis og etnisitet, vil jeg argumentere for at disse fenomener kan fungere som, og inngår i, sosiale tilpasningsprosesser. Med empirisk materiale vil jeg koble korrupsjon som sosialt fenomen til den animistiske tradisjon, samtidig som den er forankret i en neopatrimonial logikk, som er den gjeldende logikk for redistribueringen av goder i Kamerun. Dette vil jeg gjøre ved å forfølge allegorien/metaforen å spise. | nor |