Den særegne nordlendingen : grenser, samhold og nordnorsk identitet i Nordlændingernes Forening

Abstract

Denne avhandlingen bygger på et feltarbeid i Nordlændingernes Forening våren og deler av høsten 2010. Jeg har forsøkt å vise hvordan samhold og identitet i foreningen kan ses i lys av avgrensningen mot folk sørfra. Det viktigste teoretiske utgangspunktet er Barths (1982) forståelse av etniske grupper og hvordan grensene mellom disse oppstår i møtet med andre. Hans utgangspunkt er at et fokus på dagens grenser mellom grupper setter oss i stand til å forstå prosessene som skaper og opprettholder etniske identiteter. Jeg mener imidlertid at Barths forståelse i dette tilfellet bør suppleres med en diakron analyse av grensemarkeringer mellom nordlendinger og folk fra sør. På denne måten blir det mulig å få et grep om endringen i samholdet i foreningen og hvordan den nordnorske identiteten fremstår. Til dette formålet benytter jeg meg av historiske tekster som beskriver nordlendingen. Disse mener jeg gir gode eksempler på hvordan grensene har blitt markert. Her har nordlendingen blitt beskrevet som forfatternes motsetninger; gjennom sin definisjon av nordlendingen, skaper de sin Andre. Videre fokuserer jeg mer konkret på medlemmenes forhold til språk, samt fremstillingen av foreningen i media, som gir viktige illustrasjoner på betydningen av de grenseskapende prosessene. Jeg forsøker også å vise at den nordnorske humoren kan ses som en form for motstand mot «søringenes» definisjonsmakt. Gjennom å inkarnere fordommene i en elskelig karakter som for eksempel Oluf, ga humoristene fordommene et ansikt, og fikk makt til å omforme forestillingene. Til slutt forsøker jeg å redegjøre for og analysere hvordan nordnorsk identitet kommer til utrykk i foreningen. Et spørsmål her, er til hvilken grad de egenskaper som kommer til utrykk kan sies å være spesifikt nordnorske. Noen av de egenskapene som understrekes ses også i forbindelse med den historiske gjennomgangen ovenfor. På bakgrunn av slike egenskaper og sin felles historie, føler nordlendingene i foreningen et samhold med andre nordlendinger. Dette samholdet mener jeg forsterkes ytterligere gjennom noen viktige symboler og ritualer. Disse kan bidra til å skape en bevissthet rundt gruppens identitet og grenser (Cohen 1989). At foreningen likevel sliter med å få nye medlemmer, mener jeg særlig kan ses i sammenheng med det forminskede ytre presset på nordlendingene i sør.