| dc.description.abstract | Denne oppgaven er basert på et feltarbeid gjort blant ansatte og brukere av et latinamerikansk kultursenter på Manhattan, New York City. Min målsetting i avhandlingen har vært å presentere ulike prosesser som har og fremdeles farger identitetsuttrykk blant menneskene jeg har forholdt meg til i felten. Hvordan formes og utøves en latinamerikansk identitet? Med utgangspunkt i Alfred Gells perspektiv, der objekter har en sosial agens i samfunnet, har jeg sett på hvordan informantene forholder seg til latinamerikansk kultur. Objekter i seg selv har ingen mening, det snakker ikke, men i måten objekter tilegnes i kunstneriske og hverdagslige uttrykk blir det en del av en identitetsproduksjon. Ved en analyse av tilegnelsen, appropriasjonen, vil det ifølge Schneider være fruktbart å se på det sosiale og politiske landskapet forut for tilegnelsen. For å belyse det sistnevnte aspektet har jeg blant annet tatt for meg historien til senteret, livsnarrativer, men også sett på ulike fenomen utenfor senterets fire vegger som farger tilegnelsen og en videre bruk av de kulturelle uttrykkene. Jeg har videre sett på samspillet mellom individer og kollektiver hvor ting blir symboler som videre blir anvendt som uttrykk for identitet.
Jeg har i det etnografiske arbeidet fulgt en rekke kunstnere og musikere med tilknytning til senteret. Jeg har også deltatt på en rekke kunstneriske og musikalske arrangement, språk-kurs og danse-kurs. Dette har gitt meg et innblikk i hvordan representasjoner av latinamerikansk kultur er i opposisjon mot andre, og hvordan individer med tilknytning til latinamerikansk kultur posisjonerer seg mot disse. Hvorvidt det er latinamerikanere eller amerikanere så har de fleste en forståelse av hva som er en riktig og autentisk representasjon, et forhold som i noen instanser viser seg i form av identitetsuttrykk.
Jeg har, som Arlene Davila, argumentert for at latinamerikansk identitet blir til i møte med amerikanske kultur, det amerikanske storsamfunnet og kapitalismen. | nor |