Hva lærer vi barna? : et innblikk i en Steinerbarnehage

Abstract

Sammendrag På hvilke måter påvirker definisjonen av barnet og forståelsen av verden for måten man sosialiserer barn? Oppgaven tar for sosialisering av barn, og måten sosialisering av barn påvirket av den definisjonen man har av barnet og verden. Oppgaven baserer seg på en antagelse om at oppdragelse og sosialisering til en viss grad bærer preg av å være livssynsundervising. Gjennom å gjøre feltarbeid i en barnehagen fikk jeg innblikk i barnehagens hverdag, med utgangspunkt i hverdagen forsøkte jeg å finne frem til hva man mente barnet var og hvilket menneske man ønsket å sosialisere. På grunnlag av samtaler med de ansatte underveis og observasjoner under oppholdet og lesning av litteratur ønsket jeg å kaste lys over hvordan steinerpedagogikkens definisjon av mennesket og barnet, spiller inn på hvordan man legger opp hverdagen i barnehagen.. Kort sagt kan man si at informasjonskildene deler seg i følgende kategorier – det som er skrevet om steinerpedagogikken enten det er fra den konkrete barnehagens generelle antroposofiske kilder eller kilder som er kritiske til antroposofien og steinerpedagogikken. Et annet viktig inntak til informasjon har vært hva man sier i steinerbarnehagen, det de sier til meg, til barna, til verden og måter de snakker om barnet og verden. Videre har praksis og fremferd i barnehagen gjennom å oppleve og ta del i hverdagen har jeg fått innblikk i hva man gjør eller hvilke opplevelser og ferdigheten man vil vise og lære barnet. Dette skjer gjennom hva man gjør i nærheten av eller i sammen med barnet. Det samme har rutiner som eventyrstunden, eurytmi, fødselsdagsfeiringer og matlagning. Alle disse er uttrykk for hva barnehagen trenger og hva man ønsker å lære barnet. Den pedagogiske planen for steinerbarnehagene har vært viktig for å få tak i den pedagogiske bakgrunnen for måtene man legger opp hverdagen, og for å få innblikk i hvilken betydning, rolle og begrunnelse man legger til grunn for de ulike elementene i hverdagen. Planen gav også innsikt i hvilket barn man la til grunn og hvilke tanker man gjorde rundt barnets opprinnelse og barnets fremtid. Dette samme gjaldt ansettelseskontraktene til de ansatte, disse kontraktene gav meg en mulighet til å se hvilke forventninger man satte til den voksne ansatte i barnehagen, og på hvilke måter man omtaler pedagogikken, barnet og hverdagen i disse kontraktene. Å være feltarbeider i en norsk barnehage, skulle by på flere utfordringer jeg hadde tenkt og det faktum at det er antropologen selv som en «verktøyet» under deltagende observasjon skulle bli meget tydelig for meg. Oppgaven bærer dermed preg av å handle mye om min rolle som feltarbeider og hvordan jeg opplevde feltet «gjennom meg selv» i tillegg til å handle om barnet og hvordan de voksne introduserer barnet til seg selv og omverden.