Grensearbeidere : en studie av kjønn og etnisitet som relevante forskjeller på en flerkulturell skole i Oslo

Abstract

Sammendrag

Denne studien bygger på et feltarbeid blant sjuendeklassinger på en flerkulturell skole i drabantbyen Løvlia i Groruddalen (januar til juni 2011). Studien er en del av Alna-prosjektet som undersøker betingelser for inklusjon og eksklusjon i en drabantby. Studien har som premiss at ethvert identitetsfellesskap vektlegger likhet innad og forskjeller utad, og velger derfor å fokusere på hvilke empiriske forskjeller som er relevante for informantenes samhandling og nettverk på skolearenaen.

De to forskjellene som klarest kom fram og som derfor er eksplisitt behandlet i denne studien er kjønn og etnisitet. Begge ble aktivt kommunisert i samhandling mellom informantene, men tjente ulike formål i inklusjon- og eksklusjonsprosesser. Mens kjønn på den ene siden var en kategorisk ekskluderende forskjell som hadde konsekvenser for vennskap og samhandling, og for fysisk og sosialt rom, var etnisitet en fleksibel forskjell som tjente individuelle identitetsprosesser. Vennskap ble knyttet på tvers av etniske skillelinjer, og markører basert på etnisitet var fleksible og kontekstuelle. Studien bygger på empirisk materiale og argumenterer for at informantene har et fellesskap som kan tuftes på etniske forskjeller, men at kjønn er en så relevant forskjell at samhandling og sosiale nettverk ikke går på tvers av den.

Studien benytter seg av liminalitet og grenseflater som analytiske verktøy for å forstå forskjellenes relevans i skolekonteksten. Studien argumenterer for at informantene befinner seg i to former for grenseflater som begge har betydning for konstruksjonen av kjønn og etnisitet som relevante forskjeller. På den ene siden er informantene i grenseflaten mellom barn og voksen. De beveger seg i nye symbolske terreng samtidig som de lever i et krysspress fra ulike kulturelle modeller om hvordan kjønn skal gjøres. På den andre siden er de i en grenseflate med hensyn til sin etniske identitet. Statusen som majoritet og minoritet varierer fra lokal til nasjonal kontekst, og de har derfor en tvetydig identitet som stadig reforhandles. Når informantene befinner seg i skolekonteksten er etniske kategorier fleksible og mulig å reforhandle, men i takt med at informantene blir eldre utvides deres aksjonsradius og en rekke relevante andre konfronterer kategorienes fleksibilitet. Denne studien stiller derfor spørsmål ved hvorvidt en normativ norskkategori kompromitterer ungdommenes tilgang til det nasjonale fellesskapet.